{\rtf1\ansi\ansicpg1252\uc1 \deff0\deflang1044\deflangfe1044{\fonttbl{\f0\froman\fcharset0\fprq2{\*\panose 02020603050405020304}Times New Roman;}{\f58\froman\fcharset238\fprq2 Times New Roman CE;}{\f59\froman\fcharset204\fprq2 Times New Roman Cyr;}
{\f61\froman\fcharset161\fprq2 Times New Roman Greek;}{\f62\froman\fcharset162\fprq2 Times New Roman Tur;}{\f63\froman\fcharset177\fprq2 Times New Roman (Hebrew);}{\f64\froman\fcharset178\fprq2 Times New Roman (Arabic);}
{\f65\froman\fcharset186\fprq2 Times New Roman Baltic;}}{\colortbl;\red0\green0\blue0;\red0\green0\blue255;\red0\green255\blue255;\red0\green255\blue0;\red255\green0\blue255;\red255\green0\blue0;\red255\green255\blue0;\red255\green255\blue255;
\red0\green0\blue128;\red0\green128\blue128;\red0\green128\blue0;\red128\green0\blue128;\red128\green0\blue0;\red128\green128\blue0;\red128\green128\blue128;\red192\green192\blue192;}{\stylesheet{\ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 
\fs20\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 \snext0 Normal;}{\s1\ql \li0\ri0\keepn\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 \fs36\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 \sbasedon0 \snext0 heading 1;}{
\s2\qc \li0\ri0\keepn\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 \fs36\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 \sbasedon0 \snext0 heading 2;}{\*\cs10 \additive Default Paragraph Font;}{\s15\ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 
\fs28\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 \sbasedon0 \snext15 Body Text 2;}{\s16\ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 \sbasedon0 \snext16 Body Text 21;}}{\*\listtable
{\list\listtemplateid2053133672\listsimple{\listlevel\levelnfc0\levelnfcn0\leveljc0\leveljcn0\levelfollow0\levelstartat1\levelold\levelspace0\levelindent283{\leveltext\'03\'00. ;}{\levelnumbers\'01;}\b0\i0\f0\fs24\chbrdr\brdrnone\brdrcf1 
\chshdng0\chcfpat1\chcbpat1\fbias0 \fi-283\li283 }{\listname ;}\listid94524588}{\list\listtemplateid1902036226\listsimple{\listlevel\levelnfc0\levelnfcn0\leveljc0\leveljcn0\levelfollow0\levelstartat1\levelold\levelspace0\levelindent360{\leveltext
\'02\'00.;}{\levelnumbers\'01;}\f0\chbrdr\brdrnone\brdrcf1 \chshdng0\chcfpat1\chcbpat1\fbias0 \fi-360\li360 }{\listname ;}\listid394012188}{\list\listtemplateid2053133672\listsimple{\listlevel\levelnfc0\levelnfcn0\leveljc0\leveljcn0\levelfollow0
\levelstartat1\levelold\levelspace0\levelindent283{\leveltext\'03\'00. ;}{\levelnumbers\'01;}\b0\i0\f0\fs24\chbrdr\brdrnone\brdrcf1 \chshdng0\chcfpat1\chcbpat1\fbias0 \fi-283\li283 }{\listname ;}\listid1043599577}{\list\listtemplateid2053133672\listsimple
{\listlevel\levelnfc0\levelnfcn0\leveljc0\leveljcn0\levelfollow0\levelstartat1\levelold\levelspace0\levelindent283{\leveltext\'03\'00. ;}{\levelnumbers\'01;}\b0\i0\f0\fs24\chbrdr\brdrnone\brdrcf1 \chshdng0\chcfpat1\chcbpat1\fbias0 \fi-283\li283 }
{\listname ;}\listid1867450369}}{\*\listoverridetable{\listoverride\listid1867450369\listoverridecount0\ls1}{\listoverride\listid94524588\listoverridecount0\ls2}{\listoverride\listid1043599577\listoverridecount0\ls3}{\listoverride\listid394012188
\listoverridecount0\ls4}}{\info{\title Bouchikhi-saken}{\author VG}{\operator srp}{\creatim\yr1999\mo1\dy19\min39}{\revtim\yr2004\mo1\dy27\hr22\min33}{\printim\yr1999\mo1\dy20\hr18\min53}{\version3}{\edmins2}{\nofpages1}{\nofwords9122}{\nofchars52001}
{\*\company  }{\nofcharsws63860}{\vern8269}}\paperw11906\paperh16838\margl1417\margr1417\margt1417\margb1417 \deftab708\widowctrl\ftnbj\aenddoc\hyphhotz425\noxlattoyen\expshrtn\noultrlspc\dntblnsbdb\nospaceforul\hyphcaps0\formshade\horzdoc\dghspace120
\dgvspace120\dghorigin1701\dgvorigin1984\dghshow0\dgvshow3\jcompress\viewkind1\viewscale100\nolnhtadjtbl \fet0\sectd \linex0\headery709\footery709\colsx709\endnhere\sectdefaultcl {\*\pnseclvl1\pnucrm\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxta .}}{\*\pnseclvl2
\pnucltr\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxta .}}{\*\pnseclvl3\pndec\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxta .}}{\*\pnseclvl4\pnlcltr\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxta )}}{\*\pnseclvl5\pndec\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl6
\pnlcltr\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl7\pnlcrm\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl8\pnlcltr\pnstart1\pnindent720\pnhang{\pntxtb (}{\pntxta )}}{\*\pnseclvl9\pnlcrm\pnstart1\pnindent720\pnhang
{\pntxtb (}{\pntxta )}}\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 \fs20\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\fs36 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par }\pard\plain \s1\qc \li0\ri0\keepn\widctlpar\faauto\outlinelevel0\rin0\lin0\itap0 \fs36\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\b\fs72 Bouchikhi-saken
\par }\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 \fs20\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\fs36 
\par 
\par }\pard\plain \s2\qc \li0\ri0\keepn\widctlpar\faauto\outlinelevel1\rin0\lin0\itap0 \fs36\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {Gransking av et
\par politisk attentat
\par }\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 \fs20\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\fs36 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par }\pard \qc \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 {\fs36 Kjetil Stormark, VG
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 {\fs36 
\par 
\par 
\par 
\par }{\fs28 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par }{\fs24 
\par }{\b\fs24 Journalist:}{\fs24 \tab \tab Kjetil Stormark
\par }{\b\fs24 Prosjekt:}{\fs24 \tab \tab \'93Bouchikhi-saken - en gransking av et politisk attentat\'94
\par }{\b\fs24 Publisert:}{\fs24 \tab \tab Arbeiderbladet og Verdens Gang i perioden
\par }\pard \ql \fi708\li1416\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin1416\itap0 {\fs24 1994-1999.
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 {\fs24 
\par }{\b\fs24 
\par }{\b\fs28 Spesielt f\'f8lgende artikler - fordelt over tre hovedperioder:
\par }{\b\fs24 
\par 
\par }{\fs24\ul Artikkelserie 1:
\par }{\fs24 
\par - Arbeiderbladet 2. januar 1996 (Telefonnumre holdt utenfor, viktige spor ikke lagt fram for lagmannsretten).
\par - Arbeiderbladet 5. januar 1996 (Mossads hemmelige telefonnumre - Arbeiderbladet avsl\'f8rer: 12 nordmenn i agentenes notater).
\par - Arbeiderbladet 6. januar 1996 (Finnes ingen spor - Mystiske Mossad-telefonnumre gikk neppe til E-staben).
\par 
\par }{\fs24\ul Artikkelserie 2:
\par }{\fs24 
\par - Arbeiderbladet 5. mars 1996 (E-staben frikjennes - Ikke knyttet til Mossad-drapet i Lund-kommisjonens rapport) og (- H\'f8rte ikke om nordmenn - To av Mossad-agentene avviser norsk medvirkning i 1973).
\par - Arbeiderbladet 6. mars 1996 (\'93Agenter\'94 var turister - Israel Krupp var neppe involvert i Mossad-aksjonen i 1973).
\par - Arbeiderbladet 7. mars 1996 (Fikk navn p\'e5 terrorister - E-staben ble varslet f\'f8r Mossad-aksjonen i Norge sommeren 1973).
\par - Arbeiderbladet 9. mars 1996 (- Jeg nekter alt - F\'f8rste uttalelser fra utvist israelsk diplomat).
\par 
\par }{\fs24\ul Artikkelserie 3 (kunne v\'e6rt ytterligere oppdelt, men er tatt med under en post):
\par }{\fs24 
\par - Verdens Gang 7. november 1997 (TIET om Mossad-topp - Overv\'e5kingssjefen kjente til lederen for drapsaksjonen allerede i 1973).
\par - Verdens Gang 8. november 1997 (Dette fikk Stortinget aldri vite: \'93N\'e5r det gjelder Hararis engasjement i Lillehammer-drapet, er det trolig at han var med p\'e5 selve aksjonen. Han kan v\'e6
re identisk med lederen, Edouard Laskier, uten at dette kan bekreftes n\'e6rmere. Han var blant dem som unnslapp etter drapet p\'e5 Bouchikhi\'94).
\par - Verdens Gang 9. november 1997 (S\'c5R TVIL om Busch-forklaring) og (Fortalte ikke alt i brevet).
\par - Verdens Gang 10. november 1997 (ANMELDER Riksadvokaten - Bouchikhi-saken kan havne p\'e5 Bondeviks bord) og (Qvigstad: - Ikke informert).
\par - Verdens Gang 11. november 1997 (Sorry, Lasse! - Riksadvokat Busch beklager at han ikke gav informasjon til Qvigstad) og (Busch erstattes).
\par - Verdens Gang 18. november 1997 (INNR\'d8MMER at hysj-notatet finnes) og (Busch ville ikke vente).
\par - Verdens Gang 19. november 1997 (VAR P\'c5 SPORET av hovedmann - men fikk ikke drahjelp fra POT) og (Utnevnes i morgen).
\par - Verdens Gang 21. november 1997 (VIKAREN lover rask gransking) og (F\'f8lte press fra Mossad).
\par - Verdens Gang 24. november 1997 (- M\'e5 vurdere permisjon i Bouchikhi-saken).
\par - Verdens Gang 25. november 1997 (Norsk politi vil avh\'f8re MOSSAD-TOPP - Hemmelig kjennelse i forh\'f8rsretten) og (Vekker oppsikt i Israel) og (Tar saken opp i Stortinget).
\par - Verdens Gang 12. desember 1997 (STRID om \'93unders\'f8kelser\'94).
\par - Verdens Gang 20. desember 1997 (Rieber-Mohn AVH\'d8RT).
\par - Verdens Gang 28. januar 1998 (Bouchikhi-saken ankes).
\par - Verdens Gang 24. juni 1998 (DRAPS-SIKTET- Mossad-topp Harari blir etterlyst gjennom Interpol) og (Ledet d\'f8ds-skvadronen).
\par - Verdens gang 25. juni 1998 (AGENTER UTPEKT for Kripos - Mistenkt for drapet), (Naboene tr\'f8stet kona til Harari) og (Krever full gransking).
\par - Verdens Gang 29. juni 1998 (MOSSAD-KONTAKT f\'f8r drapet - Offisiell versjon stemmer ikke).
\par - Verdens Gang 21. juli 1998 (SKJULTE hysj-dokumenter - I dag blir Mossad-drapet p\'e5 Lillehammer strafferettslig foreldet).
\par - Verdens Gang 22. juli 1998 (- Trolig beg\'e5tt LOVBRUDD - Professor Bratholm: - Bouchikhi-saken m\'e5 f\'e5 konsekvenser).
\par - Verdens Gang 27. september 1998 (\'d8NSKER \'c5 GRANSKE riksadvokaten - Ogs\'e5 POTs rolle kan bli sjekket).
\par - Verdens Gang 19. januar 1999 (HENLAGT etter 25 \'e5r - Historisk Mossad-innr\'f8mmelse) og (Hevder Busch er inhabil).
\par 
\par Ovenst\'e5ende nyhetsartikler er alle selvstendige avsl\'f8ringer, resultater av gravearbeid, eller direkte oppf\'f8lginger av forutg\'e5ende gravesaker med tilknytning til gjennomf\'f8ringen av dette journalistiske prosjektet.
\par 
\par I tillegg til de artiklene som det er referert til her, har jeg i prosjektperioden skrevet mer enn 100 nyhetsartikler som ledd i min fortl\'f8pende nyhetsdekning av saken.
\par 
\par I l\'f8pet av de fem \'e5rene som prosjektperioden har vart, har jeg intervjuet 2-300 kilder og drevet journalistisk research i Norge, England, Frankrike, Russland, Sveits, Israel, Sverige, Danmark, Belgia, Tyskland, m.m. Det er ogs\'e5
 nedlagt et betydelig arbeid i arkivunders\'f8kelser og innsynskamp i flere land.
\par 
\par 
\par }{\b\fs24 N\'e5v\'e6rende red:}{\fs24 \tab Verdens Gang, postboks 1185 Sentrum,
\par }\pard \ql \fi708\li1416\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin1416\itap0 {\fs24 0107 OSLO
\par Tlf. 22000000
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 {\fs24 
\par }{\b\fs24 Kontaktperson:}{\fs24 \tab Kjetil Stormark, Anna Rogstadsvei 8,
\par \tab \tab \tab 0592 OSLO
\par \tab \tab \tab Tlf. 22645934 (p), 90548964 (m),
\par }\pard \ql \fi708\li1416\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin1416\itap0 {\fs24 22000642 (dir a)
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 {\fs24 
\par 
\par }{\b\fs24 INNLEDNING
\par }{\fs24 
\par Dette journalistiske prosjektet ble innledet i 1994. I lys av en rekke begivenheter i fjor, har jeg valgt \'e5 fremme prosjektet til vurdering i Skup-juryen for 1998.
\par Disse begivenhetene er i f\'f8rste rekke: Bondevik-regjeringen besluttet i november \'e5 iverksette full gransking av Bouchikhi-saken, og i f\'f8rste rekke for \'e5 se p\'e5 om p\'e5talemakt og poli
ti har tilbakeholdt vesentlige opplysninger i saken overfor regjering og Storting. Beslutningen ble tatt p\'e5 bakgrunn av opplysninger VG avsl\'f8rte i en artikkelserie i november 1997.
\par 
\par Norsk p\'e5talemyndighet besluttet i juni i \'e5r dessuten \'e5
 ta ut en siktelse mot den tidligere Mossad-toppen Michael Harari. Dette skjedde etter at VG i en serie av artikler hadde dokumentert at Harari i norske politidokumenter helt siden 1973 var utpekt som den sannsynlige hovedmannen i den israelske drapskomma
ndoen som tok livet av norsk-marokkanske Ahmed Bouchikhi p\'e5 Lillehammer 21. juli 1973. Dokumentene VG avsl\'f8rte innholdet av, var p\'e5 publiseringstidspunktet fortsatt h\'f8yt graderte og l\'e5 i Overv\'e5kingssentralens arkiv.
\par 
\par I presentasjonen av dette graveprosjektet har jeg imidlertid f\'f8lt det n\'f8dvendig \'e5 redegj\'f8re for hele prosjektperioden, som alts\'e5 startet for n\'e6rmere fem \'e5r siden.
\par }{\b\fs24 
\par 
\par REDEGJ\'d8RELSE FOR ARBEIDET
\par }{\fs24 
\par }{\b\fs24 Interessen vekkes - juni 1994
\par }{\fs24 
\par Fredag 11. juni 1994 ringte jeg til tidligere statssekret\'e6r Hans Henrik Ramm for \'e5 f\'e5 en kommentar til at f\'f8rstestatsadvokat Edward Dahl samme dag hadde henlagt anmeldelsen fra ham og Setsaas om ulovlig overv\'e5
king. I intervjuet hevdet Ramm at den angivelige overv\'e5kingen av ham selv og Setsaas trolig hadde sammenheng med Mossad-drapet p\'e5 Lillehammer i 1973.
\par 
\par I en samtale med ham neste dag i hans hjemmebolig/kontorer p\'e5 Slemdal i Oslo, ba jeg Ramm om \'e5 utdype sine p\'e5stander. Det var en spennende, om enn utrolig, historie Ramm fortalte. Han hevdet at hans venn Johan Setsaas under e
t arbeidsopphold i Guatemala s\'e5 Michael \'94Mike\'94 Harari i levende live, og at israeleren av enkelte amerikanere ble utpekt som \'94the Lillehammer guy\'94.
\par Da Setsaas var tilbake i Oslo, ba han om et m\'f8te med nk i Politiets overv\'e5kingstjeneste (POT), Iver Frigaard, der han ga opplysningene videre. Og det var da merkelige ting begynte \'e5 skje.
\par 
\par Dette var i enkelhet historien til Hans Henrik Ramm den aktuelle l\'f8rdagsformiddagen. Selv om det var mange deler av beretningen jeg stusset over, var det likevel nok til \'e5 vekke nysgjerrigheten. 15. juni \endash  fire dager senere \endash  s\'f8
kte jeg om \'e5 f\'e5 tilgang til straffesaksdokumentene i Lillehammer-saken.
\par 
\par Allerede 22. juni kom det svar tilbake fra Gudbrandsdal politikammer:  Alle innsynsforesp\'f8rsler m\'e5tte rettes til Statsadvokaten i Eidsivating, siden dokumentene var overf\'f8
rt dit. Jeg stusset over dette, fordi de samme dokumentene tidligere hadde v\'e6rt \'e5pent tilgjengelige for pressefolk.
\par 
\par Men allerede samme dag tilskrev jeg statsadvokaten i Oslo, og ba om \'e5 f\'e5 tilgang til straffesaksdokumentene.
\par 
\par Svaret fra f\'f8rstestatsadvokat Lasse Qvigstad var imidlertid forretningsmessig, kaldt og ytterst avvisende. F\'f8lelsen av nytt og forsterket hemmelighold rundt saken vokste seg stadig sterkere. Men jeg gjorde et nytt fors\'f8k, n\'e5 ved \'e5 p\'e5
klage avgj\'f8relsen inn for Riksadvokatembetet. 21. september forel\'e5 svaret: Nei, nok en gang. I et omfattende p\'e5tegningsark slo riksadvokatens f\'f8rstestatsadvokat fast at pressen ikke hadde \'93saklig grunn\'94
 for innsyn i avsluttede straffesaker. 
\par 
\par Det nye hemmeligholdet rundt Bouchikhi-saken vakte oppsikt. B\'e5de Dagsnytt og Radio Nettverk kj\'f8rte nyheten som sine respektive oppslag da jeg - i samarbeid med Nils E. \'d8y ved Institutt for journalistikk - valgte \'e5
 klage saken inn for Kongen i Statsr\'e5d. Saken ble ogs\'e5 gjenstand for debatt i Aftenpostens spalter. Nils E. \'d8y bidro med uvurderlige r\'e5
d i utarbeidelsen av klagen til Justisdepartementet. Men arbeidet var likevel til ingen nytte: Justisdepartementet avslo \'e5 fremme saken for Kongen i Statsr\'e5d.
\par 
\par 
\par }{\b\fs24 Den sentrale problemstillingen - \'e5rsskiftet 1994/1995
\par }{\fs24 
\par Ved \'e5rsskiftet 1994/1995 stod det klart for meg at dette kom til \'e5 bli et langvarig prosjekt. Den massive motstanden mot \'e5 gi meg tilgang til straffesaksdokumentene vanskeliggjorde videre jobbing med de grunnleggende sp\'f8rsm\'e5l i 
saken, som jeg der og da definerte til:
\par 
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 1. \tab}}\pard \ql \fi-283\li283\ri0\widctlpar{\*\pn \pnlvlbody\ilvl0\ls1\pnrnot0\pndec\pnb0\pni0\pnfs24\pnstart1\pnindent283\pnhang{\pntxta . }}\faauto\ls1\rin0\lin283\itap0 {\fs24 
Hadde Mossad-teamet i 1973 norsk bistand f\'f8r, under eller etter drapet p\'e5 Ahmed Bouchikhi?
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 2. \tab}I hvilken grad hadde etterforskningen av drapet v\'e6rt effektiv nok, med tanke p\'e5 \'e5 avdekke mulig norsk medvirkning?
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 {\fs24 
\par Norsk p\'e5talemyndighets voldsomme motvilje mot \'e5 gi meg innsyn i sakens dokumenter burde kanskje der og da ha f\'e5tt meg til \'e5 legge saken til side, med tanke p\'e5 de tusener av arbeidstimer jeg har investert i saken etterp\'e5
 - med jobbing i egne ferier og p\'e5 egen fritid hvert eneste \'e5r fram til i dag. Motviljen jeg m\'f8
tte hadde imidlertid motsatt effekt. Jeg ble bare mer og mer interessert i den gamle saken. Tross alt dreide det seg om det eneste politiske attentat i Norge i etterkrigstiden. Det var en sak med enorme dimensjoner. P\'e5
talemyndighetens hemmelighold fikk meg til \'e5 stusse: Hva fors\'f8kte de egentlig \'e5 skjule?
\par 
\par 
\par }{\b\fs24 Kartleggingsfasen - september 1994 - september/oktober 1995
\par }{\fs24 
\par I denne f\'f8rste kartleggingsfasen - som ble p\'e5begynt mens innsynsprosessen vis a vis p\'e5talemyndigheten gikk sin gang - s\'f8rget jeg for \'e5 lese meg opp p\'e5 sakens ulike sider, ved gjennomgang av avisartikler, b\'f8
ker, og annet tilgjengelig skriftlig kildemateriale. Jeg gikk ogs\'e5 i gang med en omfattende kartlegging av ulike kilder som kunne tenkes \'e5 sitte p\'e5 opplysninger om det som skjedde p\'e5
 Lillehammer sommeren 1973, om politietterforskningen, rettssaken i 1974 og om behandlingen av saken etter denne tid.
\par 
\par Min kartlegging av kilder inkluderte ogs\'e5 tidligere og n\'e5v\'e6rende ansatte i Politiets overv\'e5
kingstjeneste (POT) og Forsvarets etterretningstjeneste (FO/E) som kunne sitte med betydelig kunnskap om saken, samt henvendelser til etterretningskilder og kolleger (journalister og forfattere) i utlandet.
\par 
\par I denne perioden s\'f8kte jeg ogs\'e5 om innsyn i arkivene i Utenriksdepartementet (UD), Justisdepartementet, POT, FO/E, Arbeiderbevegelsens arkiv, m.fl, for \'e5 finne ut hva slags materiale som der kunne finnes om saken. Jeg pr\'f8vde ogs\'e5 \'e5 f\'e5
 tilgang til politiloggene p\'e5 Lillehammer, Gj\'f8vik og Hamar fra helgen da drapet skjedde. 29. mai 1995 s\'f8kte jeg dessuten Eidsivating Lagmannsrett om nedgradering og offentliggj\'f8ring av hele dommen fra 1. februar 1974. F\'f8
rst senere det samme \'e5ret ble dommen i sin helhet tilgjengelig for norsk offentlighet - mer enn 22 \'e5r etter skuddene falt i Rugdeveien p\'e5 Lillehammer. Jeg var i sannhet sjokkert da jeg forstod at jeg m\'e5tte s\'f8ke om innsyn - selv for \'e5 f
\'e5 tilgang til dommen.
\par 
\par I likhet med sv\'e6rt mange andre som har arbeidet med Mossad-relaterte prosjekter, tok jeg dessuten kontakt med Mossad-avhopperen Victor Ostrovsky i Canada. Jeg gjennomf\'f8
rte fire-fem samtaler med Ostrovsky, der han bidro med betydelig bakgrunnsinformasjon om modus operandi, og andre opplysninger. I oktober 1994 lanserte imidlertid Ostrovsky sin andre bok, \'93Kampen om Mossad\'94
, der han hevdet at tidligere nk i FO/E, Trond Johansen, hjalp Mossad-teamet i forbindelse med drapsaksjonen p\'e5 norsk jord. Det var en aldeles uhyrlig p\'e5stand, som overhodet ikke lot seg underbygge.
\par Jeg arbeidet p\'e5 dette tidspunkt som fril
anser i Arbeiderbladet, og hadde i likhet med flere andre journalister gjort et intervju med Ostrovsky - der han utdypet sine beskyldninger mot Johansen. Etter en grundig diskusjon, og siden beskyldningen tross alt ble framsatt i bokform, besluttet nyhets
redakt\'f8r Hans Kr. Amundsen at vi skulle kj\'f8re saken, men i anonymisert utgave.
\par Ostrovskys p\'e5stander ble raskt revet i filler. Etter dette var troverdigheten til Ostrovsky knust i norsk opinion, og f\'f8lgelig ubrukelig som kilde.
\par 
\par 
\par }{\b\fs24 De etterlatte f\'e5r et ansikt - nyhetsdekning blir stadig viktigere
\par }{\fs24 
\par I desember 1994 kom Itzhak Rabin, Shimon Peres og Yasser Arafat til Oslo for \'e5 motta Nobels fredspris for den s\'e5kalte Oslo-avtalen. Norske myndigheter fors\'f8kte da \'e5 f\'e5 i gang en dialog med israelske myndigheter, med tanke p\'e5 \'e5 f\'e5
 dem til \'e5 komme med en offisiell beklagelse overfor de etterlatte. Samtidig fikk de etterlatte for f\'f8rste gang p\'e5 21 \'e5r et ansikt da Bouchikhis uekte s\'f8nn Jamal Terje Rutgersen tr\'e5dte inn i offentlighetens s\'f8
kelys. I et intervju med Aftenposten 10. desember 1994 forlangte han at \'93israelerne m\'e5 beklage drapet\'94.
\par 
\par Dette var et av flere vendepunkt i saken, og representerte et klart temposkifte. Bouchikhis enke Toril Larsen hadde i alle \'e5r skydd oppm
erksomhet fra media. Hun har til dags dato gitt bare to intervjuer, ett til TV2s Fred Kolberg og ett til journalisten Moshe Sonder i den israelske avisen Maariv. N\'e5
 ga Rutgersen de etterlatte endelig et ansikt utad. Dermed ble det enklere, og samtidig mer sentralt for meg, \'e5 drive fortl\'f8pende nyhetsjobbing - kombinert med fortsatt graving/research.
\par 
\par Jeg s\'f8rget umiddelbart for \'e5 koble meg opp mot Rutgersens advokat John Arild Aasen, med tanke p\'e5 \'e5 arbeide aktivt med \'e5 f\'f8lge utviklingen av Rutgersens sak. Allerede fredag 17. mars 1995 kom det f\'f8
rste tilbakeslaget for Rutgersen og norske myndigheter: I et brev til statsminister Gro Harlem Brundtland, avviste statsminister Itzhak Rabin blankt \'e5 komme med noen som helst innr\'f8mmelser i Lillehammer-saken.
\par 
\par Etter dette falt saken delvis i dvale. Jeg arbeidet imidlertid intenst videre med \'e5 opparbeide meg en solid kunnskapsbase om saken. I perioden april-oktober 1995 startet jeg p\'e5
 en lang rekke intervjuer og bakgrunnssamtaler med ulike kilder - spesielt personer med n\'e5v\'e6rende og tidligere bakgrunn fra POT og FO/E, og med personer fra politi og p\'e5talemakt. Jeg var ogs\'e5 i stand til \'e5
 hente ut - indirekte og etter lang tids kildepleie - en rekke opplysninger fra straffesaksdokumentene, som p\'e5talemyndigheten fortsatt nekt
et meg formell innsynsrett i. Blant disse opplysningene var listen over hvilke telefonnumre som de seks Mossad-folkene hadde p\'e5 seg da de etter drapet ble p\'e5grepet av norsk politi.
\par 
\par I Telenor medias bibliotek gjennomgikk jeg gamle telefonkataloger fra 1973, for \'e5 finne ut hvem som hadde hatt de aktuelle telefonnumrene. Ikke alle numrene var oppf\'f8rt med retningsnumre. Jeg m\'e5
tte derfor lete i mange ulike kataloger. I tillegg var det en rekke telefonnumre som trolig var til utlandet. Enkelte av numrene var ledsaget av sm\'e5
 stikkord, som ga visse opplysninger. I dette arbeidet hadde jeg kontakt med svenske Telias bibliotek, for \'e5 spore opp innehaverne av gamle telefonnumre i Stockholm, samt kontakt med utenlandsopplysningen i fors\'f8ket p\'e5 \'e5 spore opp nye numre ti
l steder i b\'e5de Frankrike og Sveits. N\'e5r denne kartleggingen var gjennomf\'f8rt i den grad det var mulig, gikk jeg i gang med \'e5 kontakte personene som stod p\'e5 Mossad-teamets telefonliste. Jeg greide \'e5
 identifisere 12 nordmenn, tre svenske statsborgere og tre israelske statsborgere. Jeg fant ogs\'e5 navnene p\'e5 fem personer av ukjent nasjonalitet, som jeg ikke maktet \'e5 spore opp.
\par 
\par 
\par }{\b\fs24 Det historiske Bouchikhi-oppgj\'f8ret - november 1995 - januar 1996
\par }{\fs24 
\par Tirsdag 28. november 1995 ringte jeg rutinemessig til advokat John Arild Aasen for \'e5 sjekke om det var noe nytt i saken. P\'e5 forh\'e5nd hadde han f\'e5tt avslag p\'e5 s\'f8knaden om fri rettshjelp for sin klient da han s\'f8kte Fylkesmannen i Oslo. N
\'e5 forel\'e5 svaret fra klagen til Justisdepartementet. Aasen var relativt likegyldig, men sa han gjerne kunne legge kopi av brevet til meg i telefaksen, dersom saken var av interesse. Det svarte jeg at det hadde den utvilsomt.
\par 
\par Ordlyden i avslaget var oppsiktsvekkende. Da jeg leste det korte brevet, slo det meg at Rutgersens advokat ikke hadde forst\'e5tt hvilken udetonert bombe han hadde sittet p\'e5
. Departementet skrev nemlig at saken - Norges eneste politiske attentat i etterkrigshistorien - ikke tilfredsstilte kravet om \'93s\'e6rlige omstendigheter\'94 for \'e5 kunne dispensere fra inntektsgrensene for fri retts
hjelp. Rutgersen tjente for mye. Departementet skrev ogs\'e5 at saken \'93etter sin art er uprioritert\'94.
\par 
\par Arbeiderbladet, der jeg n\'e5 arbeidet som fast ansatt journalist, kj\'f8rte naturlig nok oppslag p\'e5 saken. Reaksjonene var voldsomme da saken ble kjent. En samlet opposisjon p\'e5
 Stortinget krevde at justisminister Grete Faremo grep inn og sikret Rutgersen fri rettshjelp. Innad i Justisdepartementet var forvirringen imidlertid total. F\'f8r saken stod p\'e5 trykk, var saken helt ukjent i politisk ledelse, og statsr\'e5den tr
engte derfor \'e5 kj\'f8pe seg tid.
\par 
\par Allerede to dager etter - 1. desember 1995 - gikk K\'e5re Kristiansen ut i Arbeiderbladet og ba Israel gj\'f8re opp for seg, etter \'e5 ha blitt ringt opp og konfrontert med problemstillingen. Jeg lette da etter utspill og nyhetssaker
 som kunne holde saken varm. Jeg visste at saken n\'e5 hadde et potensiale til \'e5 ta av, men visste bare ikke hvor lang tid det ville ta. Utspillet til israelvennen K\'e5re K. ble referert b\'e5
de av en rekke norske og israelske medier samme og neste dag.
\par 
\par Selv om Bouchikhi-saken strengt tatt er en kriminalsak, er den gjennom-etset av politikk. At politikk har v\'e6rt den viktigste styringsfaktoren for utviklingen av saken, har det aldri hersket den ringeste tvil om - ei heller i november/desember 1995.

\par 
\par Jeg bestemte meg derfor tidlig for jeg ikke var villig til \'e5 la justisministeren sno seg unna sp\'f8rsm\'e5l om saken. Etter fire dager med gjentatte henvendelser til Justisdepartementet, der det til slutt ble svart at statsr\'e5den \'93
ikke vil kommentere denne saken, verken n\'e5 eller senere\'94, valgte jeg \'e5 rette s\'f8kelyset mot statsr\'e5den selv. Over en hel side l\'f8rdag 2. desember 1995 skrev Arbeiderbladet: \'93Faremo nekter \'e5 svare\'94. Vi trykket ogs\'e5 de fire sp
\'f8rsm\'e5lene som Faremo var blitt tilsendt pr telefaks, og som fortsatt stod ubesvart:
\par 
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 1. \tab}}\pard \ql \fi-283\li283\ri0\widctlpar{\*\pn \pnlvlbody\ilvl0\ls2\pnrnot0\pndec\pnb0\pni0\pnfs24\pnstart1\pnindent283\pnhang{\pntxta . }}\faauto\ls2\rin0\lin283\itap0 {\fs24 
Hva mener Justisministeren blir omfattet av \'93s\'e6rlige omstendigheter\'94, n\'e5r det eneste politiske attentat i Norge ikke faller inn under dette begrepet?
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 2. \tab}En samlet opposisjon p\'e5 Stortinget forlanger at vedtaket i denne saken blir omgjort, slik at s\'f8nnen til Mossad-offeret Ahmed Bouchikhi f\'e5r innvilget fri rettshjelp. Vil dette bli gjort?
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 3. \tab}S\'f8nnen \'f8nsker \'e5 stille sin fars mordere til ansvar ved \'e5 saks\'f8ke den israelske stat. Har ikke du som justisminister i det minste et moralsk ansvar for \'e5 gj\'f8re dette mulig?
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 4. \tab}Er det politiske \'e5rsaker og hensynet til Israel som er \'e5rsaken til avslaget?
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 {\fs24 
\par Sp\'f8rsm\'e5lene ble trykket to ganger, og vurdert kj\'f8rt enda flere ganger. Men mandag 4. desember kunne Arbeiderbladet presentere nyheten om at Sp og H\'f8
yre ville ta opp saken i Stortingets justiskomite allerede neste dag. Stadig flere nyhetsmedier kastet seg inn i saken, som endelig var i ferd med \'e5 sette dagsorden.
\par 
\par I l\'f8pet av to-tre uker utviklet Bouchikhi-saken seg til \'e5 bli vinterens store mediethriller. P\'e5 grunn av solid research i perioden f\'f8r dette, maktet jeg og Arbeiderbladet \'e5 beholde initiativet s\'e5nn noenlunde i de to m\'e5
nedene thrilleren varte. Jeg valgte - som stort sett den eneste i Arbeiderbladets hjemmeredaksjon i Oslo som dekket saken i de to m\'e5nedene rotteracet varte (i tillegg arbeidet Arbeiderbladets korrespondent i Israel, Roger Hercz med saken) - \'e5 v\'e6
re trofast mot de prioriteringene jeg hadde foretatt p\'e5 et mye tidligere tidspunkt i saken. Jeg kj\'f8rte derfor en rekke artikler om advokatenes kamp for \'e5 f\'e5 tilgang til dokumentene i saken, all den tid de hadde m\'f8
tt endel av de samme problemene i forhold til p\'e5talemyndigheten som det jeg selv hadde.
\par Samtidig m\'e5tte jeg f\'f8lge den fortl\'f8pende nyhetsutviklingen av saken, og f\'f8lge opp nyhetsmomenter i andre medier. I realiteten arbeidet jeg dobbelt i denne perioden, der 12-timersdager n\'e6rmest var regelen, og ikke unntaket.
\par 
\par Det tok derfor noe tid f\'f8r jeg greide \'e5 f\'e5 ferdiggjort resultatet av rundt ett \'e5rs intens research. Fredag 5. januar 1996 kunne imidlertid Arbeiderbladet presentere over hele forsiden, og over tre sider inne i avisen: \'93
Mossads hemmelige telefonnumre - Arbeiderbladet avsl\'f8rer: 12 nordmenn i agentenes notater\'94. Samtidig ble det sterkt presisert i saken: \'93Det er overhodet ikke bevist at noen av nordmennene faktisk bisto den israelske etterretningstjenesten\'94
. Arbeiderbladets hensikt var ikke \'e5 henge ut enkeltmennesker, men \'e5 vise omfanget av norske kontakter som Mossad-teamet KUNNE ha hatt, og at dette var opplysninger norsk p\'e5talemyndighet holdt skjult.
\par 
\par I en artikkel bare f\'e5 dager tidligere hadde vi avsl\'f8rt at Eidsivating lagmannsrett i 1974 hadde v\'e6rt helt ukjent med at Mossad-folkene hadde hatt telefonnummer til en rekke nordmenn p\'e5 seg da de ble p\'e5
grepet. Mulig norsk bistand var aldri noe tema, verken under politietterforskningen eller under selve rettssaken.
\par 
\par Arbeiderbladets bredt anlagte oppslag vakte voldsom oppsikt. Dagbladet gikk lengst, og kj\'f8rte sitatsak fra Arbeiderbladet - med en side inne i avisen og med henvisning p\'e5 sin egen f\'f8rsteside. Samme avis hadde dagen f\'f8
r, med tidligere etterretningsoffiser Frank Siljeholt og en anonym etterretningskollega som kilder, hevdet at den avd\'f8de Gubrandsdal-bonden og stay behind-offiseren Israel Krupp hadde bist\'e5tt israelerne i forbindelse med drapsaksjonen p\'e5
 Lillehammer.
\par P\'e5 bakgrunn av den enkeltst\'e5ende opplysningen valgte f\'f8rstestatsadvokat Lasse Qvigstad \'e5 gjen\'e5pne politietterforskningen av den gamle straffesaken, selv om Arbeiderbladet kunne fastsl\'e5
 at Israel Krupp ikke var nevnt i Mossad-folkenes telefonlister.
\par 
\par Dagen etter kunne Arbeiderbladet ogs\'e5 avsl\'f8re at mystiske telefonnumre i Mossad-agentenes notater som i 1973 tilh\'f8rte ubenyttede nummerserier, ikke heller hadde v\'e6rt i bruk av Etterretningsstaben i Forsvarets Overkommando (FO/E). Dette hadde v
\'e6rt en sentral spekulasjon i flere \'e5r; at telefoner som if\'f8lge telefonkatalogen for 1973 ikke var i bruk og likevel fantes i Mossad-telefonlistene, kunne v\'e6re spesialnumre opprett
et av de hemmelige, norske tjenestene. Denne nyhetssaken fikk jeg ved en plump, og ytterst direkte tiln\'e6rming overfor FO/Es sekretariat i desember 1995. Jeg spilte helt \'e5pent, presenterte meg som journalist og sa at jeg \'f8nsket \'e5
 sjekke om konkrete telefonnumre var blitt brukt av FO/E p\'e5 1970-tallet. Dette gikk staben med p\'e5, etter litt betenkningstid.
\par 
\par P\'e5 dette tidspunktet var Bouchikhi-saken blitt DEN dominerende saken i nyhetsbildet. Pressens oppmerksomhet rundt den n\'e5 22 \'e5r gamle straffesaken var enorm. 
I romjulen ble det kjent - gjennom en lekkasje i israelske medier - at den israelske ambassad\'f8ren i Norge, Michael Shiloh, hadde anbefalt sine foresatte i Jerusalem om \'e5
 utbetale en erstatning til de etterlatte. Samtidig hadde sentrale norske politikere, med statssekret\'e6r Jan Egeland i spissen, satt seg i bevegelse for \'e5 utnytte mediastormen til egen fordel. Egeland og hans medspillere \'f8
nsket saken ut av verden, og spilte p\'e5 de strengene de kunne.
\par 
\par I rask rekkef\'f8lge ble enorme dokumentmengder fra UD og Justisdepartementets arkiver offentliggjort. Alt var disposisjoner som holdt saken varm i nyhetsbildet. Skjebnen ville det ogs\'e5 slik at Stortingets utenrikskomite i januar skulle p\'e5
 en lenge planlagt reise til Midt\'f8sten, og deriblant Israel. Her skulle parlamentarikerne m\'f8te statsministeren, den pragmatisk innstilte Shimon Peres - som hadde tatt over etter attentatdrepte Itzhak Rabin. De norske politikerne skulle ogs\'e5 m\'f8
te en rekke andre israelske topper.
\par 
\par P\'e5 \'e5rets nest siste dag i 1995 kom et viktig forvarsel fra Israel. I et oppsiktsvekkende intervju, som ble referert over hele verden av internasjonale nyhetsbyr\'e5er, vedgikk den israelske statsr\'e5den Shulamit Aloni for f\'f8
rste gang at Israel stod bak drapet p\'e5 Ahmed Bouchikhi.
\par \'93Jeg beklager at Israel ikke har bedt om unnskyldning tidligere. Vi dro til et vennligsinnet land og drepte en mann ved en feiltakelse\'94, sa Aloni til Arbeiderbladet. Ogs\'e5 CNN refererte saken, der Arbeiderbladet kunne fortelle at Bouchikhi-sa
ken allerede hadde v\'e6rt oppe til diskusjon p\'e5 en regjeringskonferanse i Israel.
\par \'93Peres-regjeringen tar sikte p\'e5 \'e5 diskutere saken ytterligere, med tanke p\'e5 \'e5 komme fram til en endelig avklaring allerede i januar\'94, skrev Arbeiderbladet 30. desember 1995.
\par 
\par Denne kunnskapen fikk vi gjennom en sentralt plassert norsk kilde, med forbindelser inn til Oslo-kanalens akt\'f8rer.
\par 
\par Mandag 8. januar 1996 - en dr\'f8y uke senere - slo statsminister Shimon Peres p\'e5 en internasjonal pressekonferanse i Jerusalem fast at Israel aldri noensinne ville ta p\'e5 seg ansvar for det som skjedde i Norge i 1973, fordi \'93
Israel ikke er en drapsorganisasjon\'94. Men konfrontert med sp\'f8rsm\'e5let om han ville tenke p\'e5 muligheten for \'e5 gi de etterlatte erstatning likevel, svarte Peres med et smil: \'93Jeg har kapasiteten til det\'94.
\par  
\par Onsdag 10. januar gikk justisminister Grete Faremo p\'e5 talerstolen i Stortinget for \'e5 redegj\'f8re for hvorfor Jamal Terje Rutgersen ikke fikk fri rettshjelp. Omtrent samtidig fikk jeg en telefon fra nestkommanderende i den israels
ke ambassaden i Oslo, Hanan Goder, som jeg hadde f\'e5tt stadig mer \'e5 gj\'f8re med etterhvert som saken tok av i norske medier.
\par \'93Jeg har gode nyheter\'94, sa Goder i andre enden. \'93Du er den f\'f8rste jeg ringer til. Jeg har en pressemelding, som i dette \'f8yeblikk blir videreformidlet til den norske utenriksminister av ambassad\'f8r Shiloh\'94, fastslo Goder, f\'f8
r han begynte \'e5 lese.
\par 
\par Statsminister Shimon Peres hadde bestemt at den israelske regjering ville innlede forhandlinger med de etterlatte etter Ahmed Bouchikhi, med tanke p\'e5 \'e5 utbetale en \'f8konomisk kompensasjon for det tapet de hadde lidd. Innr\'f8mmelsen var historisk.

\par 
\par Fredag 26. januar 1996 ble endelig det historiske forliket med de etterlatte inng\'e5tt \endash  f\'f8rst i skjul midt p\'e5 dagen p\'e5 et konferanserom p\'e5 et hotell i Bygd\'f8y alle i Oslo, og deretter i blitzregn senere p\'e5
 kvelden - utenfor heisen p\'e5 et advokatkontor i Oslo.
\par 
\par 
\par }{\b\fs24 Jakt p\'e5 flere svar /utvidelse av problemstillingene - januar - mars 1996}{\fs24 
\par 
\par Allerede neste dag, etter to m\'e5neder med intens dobbeljobbing, reiste jeg ned til Israel - p\'e5 samme fly som Israels forhandlingsrepresentant, advokaten Amnon Goldenberg. Mine sjefer hadde i nesten en m\'e5ned insistert p\'e5 at jeg m\'e5
tte reise ned til Israel og arbeide med saken derifra - som den i redaksjonen som kjente saken best. Jeg hadde p\'e5 dette tidspunktet ogs\'e5 lagt ned et omfattende arbeid i \'e5 kartlegge navn og adresser p\'e5 ulike personer i Israel som kunne tenkes 
\'e5 vite noe om saken. Jeg insisterte imidlertid p\'e5 \'e5 f\'e5 anledning til selv \'e5 v\'e6re med p\'e5 gjennomf\'f8ringen av de historiske forhandlingsm\'f8tene mellom Israel og de etterlatte i Oslo.
\par 
\par P\'e5 flyplassen i Tel Aviv ble jeg vitne til at Goldenberg ble hentet med VIP-eskorte ute p\'e5 selve rullebanen, og raskt transportert utenom alle sikkerhets- og passkontroller. Det var en helt annen virkelighet enn den jeg hadde forlatt bare f\'e5
 timer tidligere.
\par 
\par L\'f8rdag 27. januar 1996 representerte for meg en helt ny fase i jobbingen med Bouchikhi-saken. Det var f\'f8rst og fremst starten p\'e5 min journalistiske research i selve Israel, med mulighet for \'e5 kunne opps\'f8ke mange av prim\'e6
rkildene. Det har etterhvert blitt fem reportasjereiser i Israel, fram til i dag, finansiert b\'e5de privat og gjennom jobb. Min viktigste problemstilling var fortsatt \'e5 finne ut om Mossad fikk norsk bistand. Men problemstillingene var n\'e5
 etterhvert blitt betydelig utvidet i omfang \endash  og s\'e5 n\'e5 slik ut:
\par 
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 1. \tab}}\pard \ql \fi-283\li283\ri0\widctlpar{\*\pn \pnlvlbody\ilvl0\ls3\pnrnot0\pndec\pnb0\pni0\pnfs24\pnstart1\pnindent283\pnhang{\pntxta . }}\faauto\ls3\rin0\lin283\itap0 {\fs24 Fikk Mossad norsk bistand f
\'f8r, under eller etter drapsaksjonen p\'e5 Lillehammer?
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 2. \tab}Hvilke kunnskaper hadde norske myndigheter om identiteten p\'e5 de Mossad-folkene som slapp unna, deriblant Michael Harari?
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 3. \tab}Hvordan har norsk p\'e5talemyndighet h\'e5ndtert saken - egentlig h\'e5ndtert saken, og hvilke kunnskaper hadde man til de ulike tidspunkt? Dvs: Har man fulgt opp saken som en ordin\'e6
r straffesak, eller er det tatt spesielle hensyn fordi Israel er involvert i saken?
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 4. \tab}Hvor effektiv var egentlig politietterforskningen i 1973?
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 5. \tab}Hvordan var forholdet mellom POT og Mossad f\'f8r og etter den israelske kontraterroraksjonen p\'e5 Lillehammer?
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 6. \tab}Hvorfor ble Ahmed Bouchikhi skutt? Hvordan oppstod den eventuelle misforst\'e5elsen, eller var han likevel \'93riktig\'94 mann? Hvem var }{\i\fs24 egentlig}{\fs24 
 Kemal Benamane, som ble skygget til Lillehammer, og som ledet Mossad til Bouchikhi?
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 7. \tab}I hvilken utstrekning var den israelske ambassaden involvert i planleggingen og gjennomf\'f8ringen av drapet?
\par {\pntext\pard\plain\hich\af0\dbch\af0\loch\f0 8. \tab}Hva slags type terroraksjon var det israelerne fryktet i dagene f\'f8r drapet p\'e5 Bouchikhi?
\par }\pard \ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 {\fs24 
\par Alle disse sp\'f8rsm\'e5lene - og en lang rekke andre - stod fortsatt ubesvart. P\'e5 dette tidspunktet var det ikke bare Kripos-etterforskerne og f\'f8rstestatsadvokat Lasse Qvigstad som unders\'f8kte Lillehammer-saken. Ogs\'e5
 hysj-granskerne i Lund-kommisjonen hadde i noen tid sett n\'e6rmere p\'e5 det gamle Mossad-mysteriet.
\par 
\par I Israel var det f\'f8rst og fremst intervjuer med israelske journalister, etterretningsfolk, diplomater og andre enkeltpersoner som var av interesse. Kontakter ble delvis tatt p\'e5
 telefon, delvis gjennom forskjellige kanaler (kontaktpersoner, osv) og delvis ved \'e5 banke p\'e5 d\'f8rer i Jerusalem og Tel Aviv-omr\'e5det. Erfaringene var ytterst varierte. De fleste var h\'f8flige, men ikke sv\'e6
rt snakkesalige. Som de aller fleste ikke-hebraisk-talende utenlandske journalister har erfart i Israel, er det vanskelig \'e5 bygge opp tillit i et land der innbyggerne i ti\'e5r har levd i en krigsliknende tilstand. Dette er ikke minst aktuelt n\'e5
r tematikken ang\'e5r s\'e5 sensitive sp\'f8rsm\'e5l som landets etterretningsvesen og virksomheten som dette etterretningsvesen bedriver.
\par 
\par Av kildevern-hensyn er det vanskelig for meg \'e5 g\'e5 i detalj p\'e5 sp\'f8rsm\'e5let om i hvilken grad jeg lyktes med \'e5 f\'e5 ut opplysninger, all den tid stort sett alle jeg snakket med gjorde det p\'e5
 den uttrykkelige forutsetning at det skjedde p\'e5 bakgrunn av kildevern. Min erfaring var at mine grundige forberedelser og omfattende innsikt i saken, kombinert med ordin\'e6r folkeskikk og en omgjengelig, hyggelig tone, \'e5pnet mange d\'f8
rer. Jeg var flere ganger overrasket over hvilken vennlighet jeg ble m\'f8tt med, tatt i betraktning hvilket \'e6rend jeg kom i.
\par 
\par Som en illustrasjon: Da jeg var i byen Ramat Hasharon for \'e5 opps\'f8ke den tidligere sikkerhetsoffiseren Yigal Eyal ved den israelske ambassaden i Oslo i 1973, ble jeg straks invitert inn i stuen til familien. Eyal ble etter Lillehammer-drapet erkl\'e6
rt u\'f8nsket i Norge, all den tid norske myndigheter mente han hadde fungert som selve operasjonens sambandsoffiser. Yigal Eyal og hans kone var sv\'e6rt im\'f8tekommende, men ga ytterst f\'e5
 opplysninger av betydning. De spurte mest om hvordan det var i Oslo n\'e5, og fortalte om hvor hyggelig det hadde v\'e6rt i den perioden de var i den norske hovedstaden. De tillot meg ogs\'e5 \'e5 ta et nytt bilde av dem.
\par 
\par Dette h\'f8rte imidlertid til sjeldenhetene. En av de viktigste m\'e5lsetningene mine med reisen til Israel, var \'e5 spore opp de seks Mossad-folkene som ble p\'e5grepet av norsk politi etter drapet. Mange av dem lot det seg faktisk \'e5
 spore opp, med en viss kreativitet og enkelte lokale kontakter. Nerv\'f8sitet var vel den reaksjonen som gjentok seg hyppigst da jeg ringte eller banket p\'e5 d\'f8ren. Noen skrev navnet sitt p\'e5 ringeklokka bare p\'e5
 hebraisk, og hang det i tillegg opp-ned, i tilfelle noen hadde med seg en jukselapp. Andre fors\'f8kte \'e5 smelle d\'f8ren i ansiktet p\'e5 meg. Men igjen - med ordin\'e6r h\'f8flighet og ved \'e5 v\'e6
re veldig ydmyk, gikk to av de tidligere Mossad-agentene med p\'e5 \'e5 snakke med meg - under l\'f8fte om full anonymitet. Dette oppn\'e5dde jeg f\'f8rst ved andre og tredje gangs henvendelse til dem, alle med like stor porsjon av ydmykhet og h\'f8
flighet. Resultatet var et aldri s\'e5 lite skup.
\par 
\par Responsen var ikke like god i bydelen Afeka i Ramat Aviv - nord for Tel Aviv. Da jeg ankom, for anledningen sammen med Arbeiderbladets korrespondent Roger Hercz, forsvant Michael Harari i l\'f8pet av br\'f8
kdelen av et sekund da han forsto vi var journalister. Jeg har etter dette gjort seks fors\'f8k p\'e5 henvendelser til Harari og hans familie. Alle har v\'e6rt like nyttesl\'f8se.
\par 
\par Under oppholdet i Israel, gjennomf\'f8rte jeg ogs\'e5 flere intervjuer med palestinske etterretningstopper i Gaza og p\'e5 Vestbredden. Ogs\'e5 her h\'f8rte det med til sjeldenhetene at man gikk med p\'e5 \'e5 bli sitert \'e5pent p\'e5
 det man sa. Det var ikke spesielt popul\'e6rt \'e5 snakke om ting som skjedde p\'e5 1970-tallet. For det f\'f8rste var det historie. For det andre ville ikke palestinerne vedkjenne seg sin terrorbakgrunn. Og for det tredje, og kanskje viktigste: Ara
fat ville ikke like det om det palestinske etterretningssystemet ga informasjon som skapte misn\'f8ye hos israelerne, og forsuret fredsprosessen. Derfor var det sparsomt med opplysninger ogs\'e5 her. Det var ogs\'e5 et problem \'e5
 finne de riktige menneskene. Dagene gikk mens avtaler stadig ble utsatt, eller man fikk beskjed om \'e5 ringe tilbake senere. Men igjen: Heller dette er ikke noe ukjent fenomen, det er en del av arbeidshverdagen.
\par 
\par I medio februar var jeg tilbake i Oslo, med relativt gode resultater \'e5 vise til. Men Bouchikhi-saken var n\'e5 tiln\'e6rmet d\'f8d i nyhetsbildet. Etter det historiske forliket 26. Januar, hadde det bare v\'e6rt et f\'e5tall nyhetsartikler p\'e5
 trykk om saken. Jeg hadde derfor god tid til \'e5 arbeide ut sakene - f\'f8r publisering. P\'e5 denne tiden hadde undertegnede ogs\'e5 hovedansvaret for nyhetsjakt i forkant av Lund-kommisjonens rapport, som i l\'f8
pet av mars skulle oversendes Stortinget for videre behandling. Etter flere m\'e5neders arbeid, fikk jeg i slutten av mars ut den endelige bekreftelsen p\'e5 at
 E-staben ville bli fullstendig renvasket i Lund-rapporten. Nyheten var dermed bekreftet av flere kilder med direkte kjennskap til rapportens innhold p\'e5 det aktuelle punkt.
\par 
\par Da vi endelig gikk til publisering, hadde jeg laget ferdig en artikkelserie p\'e5 totalt fem nyhetsartikler.
\par Tirsdag 5. mars 1996 kj\'f8rte Arbeiderbladet de to f\'f8rste sakene. Det ble oppslag og to sidetopper inne i avisen: \'93E-staben frikjennes - Ikke knyttet til Mossad-drapet i Lund-kommisjonens rapport\'94 og \'93- H\'f8rte ikke om nordmenn - To av 
Mossad-agentene avviser norsk medvirkning i 1973\'94.
\par 
\par Begge nyhetssakene ble viet omfattende oppmerksomhet av NTB og andre nyhetsmedier. Det var ogs\'e5 den aller f\'f8rste lekkasjen fra Lund-rapporten.
\par 
\par I de neste dagene avsl\'f8rte Arbeiderbladet at \'93Agenter var turister - Israel Krupp var neppe involvert i Mossad-aksjonen i 1973\'94, \'93Fikk navn p\'e5 terrorister - E-staben ble varslet f\'f8r Mossad-aksjonen i Norge sommeren 1973\'94, og \'93
- Jeg nekter alt - F\'f8rste uttalelser fra utvist israelsk diplomat\'94, der Yigal Eyal stod fram p\'e5 bilde sammen med kona Aiala.
\par 
\par 
\par }{\b\fs24 Researchen fortsetter, med ny og forsterket tyngde - april 1996 - juli 1997
\par }{\fs24 
\par }\pard\plain \s16\ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 \fs24\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\fs20 Etter publiseringen av denne artikkelserien begynte jeg \'e5
 vurdere et bokprosjekt om Lillehammer-saken, en tanke jeg flere ganger tidligere hadde v\'e6rt innom. Det var den naturlige fortsettelsen p\'e5 jobben jeg hadde p\'e5begynt. P\'e5
 dette tidspunkt hadde jeg opparbeidet betydelige mengder med skriftlig materiale, b\'f8ker og egne opplysninger om Bouchikhi-saken, israelsk og norsk etterretning spesielt, og etterretningsvirksomhet/attentater generelt.
\par 
\par Sammen med en kollega undertegnet jeg v\'e5ren 1996 en intensjonsavtale med Aschehoug forlag.  All den tid Bouchikhi-saken bare utgj\'f8r en del av dette st\'f8rre prosjektet, og at det fortsatt (i skrivende stund) er 
uvisst om dette prosjektet vil bli realisert, har jeg skrevet metoderapporten fullstendig uavhengig av bokprosjektet. Enkelte deler av virksomheten med tilknytning til prosjektet blir likevel nevnt her, i den grad det har hatt betydning for mitt fortsatte
 journalistiske arbeid med saken for min nye arbeidsgiver, Verdens Gang.
\par 
\par Denne perioden er fremfor alt preget av tung journalistisk research, med to arbeidsopphold i Israel, en reise til Washington D.C. i USA \endash  med hovedvekt p\'e5 intervjuer med amerikansk et
terretningspersonell og gjennomgang av ulike arkiver, spesielt det amerikanske Utenriksdepartementet \endash  og omfattende journalistisk research hjemme i Norge. Her hjemme har det v\'e6rt en sentral oppgave \'e5 videref\'f8
re og ytterligere forbedre forholdet til en rekke sentrale kilder innenfor det norske overv\'e5kings- og etterretningssamfunnet, samt innenfor politi/p\'e5talemakt og det politiske system \endash  enkeltpersoner som kan tenkes \'e5 sitte med s\'e6
rskilt kunnskap om det israelske attentatet p\'e5 Lillehammer i 1973.
\par 
\par Problemstillingene referert tidligere i denne metoderapporten er fortsatt en rettesnor for den journalistiske virksomheten, men unders\'f8kelsene og de journalistiske tiltakene vi i denne perioden har iverksatt, har v\'e6
rt av et helt annet omfang og bredde enn tidligere. Arbeidet er naturlig nok preget av at den foreliggende dokumentasjonen m\'e5 ha et slikt omfang at stoffet lar seg presentere i bokformat. Dette inneb\'e6rer at jeg er n\'f8dt til \'e5 g\'e5
 opp enkelte stier og ledetr\'e5der nok en gang, noe som fungerer som en form for kvalitetssikring av det arbeidet jeg allerede har nedlagt i saken.
\par 
\par 
\par }{\b\fs20 P\'e5talemyndighetens hemmeligheter tvinger seg fram \endash  august 1997 \endash  januar 1999
\par }{\fs20 
\par I august 1997 begynte jeg i ny jobb i VGs nyhetsredaksjon. Ved ansettelsen var man inneforst\'e5tt med at jeg var engasjert i et prosjekt med tilknytning til Bouchikhi-saken, og at dette kunne kreve permisjon og fristilling i perioder.
\par 
\par Jeg valgte ogs\'e5 \'e5 ta en samtale med min n\'e6rmeste overordnede, der jeg ba om retningslinjer for hvorvidt jeg skulle dekke Bouchikhi-saken i spaltene eller ikke. Men denne konklusjonen ble overlatt til meg selv \'e5 trekke. Jeg har derfor \endash 
 i alle fall fram til dags dato \endash  valgt \'e5 fortsatt skrive om Bouchikhi-saken som ut\'f8vende journalist i VG.
\par 
\par I en bakgrunnssamtale med en kilde som normalt sitter med spesielle kunnskaper om virksomheten i Politiets overv\'e5kingstjeneste (POT) ble jeg i oktober 1997 oppmerksom p\'e5 det som kunne v\'e6
re snakk om bevisst tilbakeholdelse av informasjon fra Riksadvokatembetet sin side \endash  n\'e5r det gjaldt i hvilken grad Mossad-toppen Michael Harari var utpekt som en hovedmann i saken. Dette skulle ha skjedd ved flere anledninger, ble jeg fortalt.

\par 
\par I de neste dagene fors\'f8kte jeg \'e5 komme videre p\'e5 det brennhete tipset. Jeg fikk etterhvert vite at det fantes flere brev og notater \endash  som fortsatt var gradert helt opp til hemmelig \endash 
 og som inneholdt opplysninger der Harari helt klart ble pekt ut som den sannsynlige hovedmannen i aksjonen p\'e5 israelsk side. Disse dokumentene ble fortsatt oppbevart i Overv\'e5kingssentralens mangslungne arkiv i toppetasjene p\'e5 politihuset p\'e5
 Gr\'f8nland i Oslo.
\par 
\par I flere m\'f8ter med en viktig kilde ble det gitt uttrykk for at denne saken fortsatt ble betraktet som meget sensitiv og problematisk. Vedkommende var ytterst usikker p\'e5 hva som var motivet til Riksadvokatembetet \endash 
 og da spesielt riksadvokat Tor-Aksel Busch selv \endash  for \'e5 ha tilbakeholdt innholdet i de aktuelle brevene overfor minst to justisministre, som baserte seg p\'e5 riksadvokatens svar da de p\'e5 sin side orienterte Stortinget om h\'e5
ndteringen av Bouchikhi-saken i norsk p\'e5talemyndighet.
\par 
\par Sakens alvorlighetsgrad stod tindrende klart b\'e5de for meg og mine kilder. Jeg arbeidet med saken i to-tre uker. Men det var ikke mange som kunne hjelpe meg, og enda f\'e6rre som var interessert i det, all den tid det dreide seg om \'e5
 bevisst lekke informasjon som fortsatt var h\'f8yt gradert. Etter noen tid lyktes det imidlertid \'e5 f\'e5 ut innholdet i de sentrale dokumentene, og i en s\'e5 stor grad av sikkerhet at VG kunne sitere fra de aktuelle dokumentene.
\par 
\par Det var spesielt to dokumenter, og p\'e5 samme tid to enkeltsaker, som raskt utkrystalliserte seg:
\par 
\par {\pntext\pard\plain\s16 \fs20 \hich\af0\dbch\af0\loch\f0 1.\tab}}\pard \s16\ql \fi-360\li360\ri0\widctlpar\tx360{\*\pn \pnlvlbody\ilvl0\ls4\pnrnot0\pndec\pnstart1\pnindent360\pnhang{\pntxta .}}\faauto\ls4\rin0\lin360\itap0 {\fs20 Dav\'e6rende overv\'e5
kingssjef Gunnar Haarstad skrev i august 1973 et hemmelig notat der Mike Harari \endash  bare f\'e5 uker etter drapsaksjonen p\'e5 Lillehammer \endash  blir utpekt som den sannsynlige hovedmannen i den israelske d\'f8
dsskvadronen. Innholdet var direkte sensasjonelt, all den tid norsk politi og p\'e5talemyndighet i alle \'e5r hardnakket hadde avvist at det fantes noen som helst opplysninger som knyttet Harari til Lillehammer-drapet.
\par {\pntext\pard\plain\s16 \fs20 \hich\af0\dbch\af0\loch\f0 2.\tab}I desember 1989 hadde Politiets overv\'e5kingstjeneste (POT) tilskrevet dav\'e6rende assisterende riksadvokat Tor-Aksel Busch og p\'e5
pekt at de satt med opplysninger som gjorde det sannsynlig at Harari trolig ledet Mossad-aksjonen p\'e5
 Lillehammer i juli 1973. Men denne opplysningen ble aldri videreformidlet av Busch til Justisdepartementet, da han i 1990 og i 1993 redegjorde for saken. Istedet hevdet Busch at det derimot ikke var funnet noen oppl
ysninger som kunne knytte Harari til Lillehammer-saken.
\par }\pard \s16\ql \li0\ri0\widctlpar\tx360\faauto\rin0\lin0\itap0 {\fs20 \tab Opplysningene kunne ogs\'e5 kompromittere n\'e5v\'e6rende h\'f8yesterettsdommer Georg Fr. \tab Rieber-Mohn, som i 1990 og 1993 var riksadvokat og Buschs n\'e6rmeste overordnede.

\par 
\par 
\par Allerede da jeg f\'f8rste gang fikk h\'f8re om saken, hadde jeg forsiktig begynt \'e5 samle sammen fra ulike arkiver og kilder korrespondansen/brevene som hadde g\'e5tt mellom Stortinget og Justisdepartementet de siste \'e5rene vedr\'f8
rende Bouchikhi-saken. Jeg sjekket ogs\'e5 hva de siste justisministrene hadde uttalt om saken fra Stortingets talerstol, og svart i brev p\'e5 sp\'f8rsm\'e5l til s\'e5kalt skriftlig besvarelse.
\par 
\par }\pard \s16\ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 {\fs20 Dette arbeidet ble ytterligere intensivert da vi f\'f8lte at vi hadde nok materiale fra prim\'e6rmaterialet - de graderte brevene/notatene som l\'e5 i Overv\'e5kin
gssentralens arkiver. Da det skriftlige materialet var p\'e5 plass i redaksjonen, skrev undertegnede utkast til to nyhetsartikler. Flere medlemmer av redaksjonsledelsen/redakt\'f8
rkollegiet deltok aktivt i vurderingen av det foreliggende manus. Denne kvalitetssikringen ble gjennomf\'f8rt fortl\'f8pende, etterhvert som vi f\'f8lte vi n\'e6rmet oss en mulig publisering. Dette arbeidet ble gjennomf\'f8rt med den tyngde og seri\'f8
sitet som var n\'f8dvendig, all den tid det stod klart for oss at det her var snakk om forhold som kunne tenkes \'e5 bli rammet av straffebestemmelser i lovverket. Det var derfor viktig at VGs artikler var mest mulig presise, ikke minst av juridiske \'e5
rsaker.
\par 
\par Dagen f\'f8r publisering av den f\'f8rste artikkelen, torsdag 6. november 1997, gjennomf\'f8rte undertegnede et konfrontasjonsintervju p\'e5
 telefon med riksadvokat Tor-Aksel Busch. Det var opprinnelig planlagt at dette intervjuet burde skje med flere av avisens journalister tilstede, og helst p\'e5 riksadvokatens kontor. Busch forlangte imidlertid \'e5 f\'e5 vite hva saken gjaldt,
 og avslo bryskt \'e5 ville si noe om saken, all den tid den p\'e5 dette tidspunkt var under fortsatt politietterforskning.
\par 
\par N\'f8lende m\'e5tte jeg dermed gradvis avsl\'f8re hva som var \'e5rsaken til at VG \'f8nsket et intervju med riksadvokaten om Bouchikhi-saken, og om hvorfor vi mente det var n\'f8dvendig \'e5 gj\'f8re dette ansikt til ansikt. Undertegnede fors\'f8
kte helt til det siste \'e5 overtale Busch til \'e5 stille opp til et slikt intervju - uten \'e5 lykkes. Konfrontasjonsintervjuet ble derfor gjennomf\'f8rt der og da.
\par F\'f8r undertegnede refererte til de aktuelle dokumentene som VG hadde f\'e5tt kjennskap til, forsikret Busch p\'e5 eget initiativ at Justisdepartementet hadde f\'e5
tt tilgang til alle opplysninger i saken, og at han aldri noensinne hadde tilbakeholdt opplysninger i Bouchikhi-saken, verken vedr\'f8rende Michael Harari eller andre forhold.
\par Busch fikk imidlertid store problemer da han ble konfrontert med de to aktuelle brevene, og svarte at det var umulig for ham \'e5 huske alle detaljer i alle saker han hadde arbeidet med. Intervjuet, som ble tatt opp p\'e5 lydb\'e5
nd, ble avsluttet i en ytterst anstrengende tone.
\par 
\par Etter en vurdering i redakt\'f8rkollegiet, ble det besluttet at VG skulle sende et brev til riksadvokaten, der vi kort refererte til hvilke opplysninger vi satt inne med, sammenholdt dette med hvilke disposisjoner riksadvokaten hadde gjort i saken s\'e5
 langt, og hvor vi ba om en skriftlig kommentar fra Tor-Aksel Busch innen fredag ettermiddag kl. 16.
\par 
\par Senere samme dag ble brevet sendt som telefaks til riksadvokatens kontor.
\par 
\par Parallelt med at dette arbeidet med Busch/Rieber-Mohn-saken foregikk, arbeidet vi ogs\'e5 med sak nummer 2: Det hemmelige notatet fra overv\'e5kingssjef Gunnar Haarstad som allerede f\'e5 uker etter drapet u
tpekte Michael Harari som den sannsynlige hovedmannen i Mossad-teamet som gjennomf\'f8rte aksjonen p\'e5 Lillehammer.
\par 
\par VGs politiske reporter Erik H. S\'f8nstelie kontaktet samtlige n\'e5levende overv\'e5kingssjefer og ba om en kommentar til opplysningen. Samtlige benekt
et kjennskap til det oppsiktsvekkende notatet. Undertegnede var imidlertid klar over at minst en av disse snakket usant, men uten at det var mulig \'e5 ta vedkommende p\'e5 det, av kildevern-\'e5rsaker. Vi kontaktet ogs\'e5
 politiets etterforskningsledelse i 1973, som hevdet at opplysningen for dem var helt ukjent.
\par 
\par I et intervju med VG reagerte dessuten overv\'e5kingssjef Per Sefland kraftig. \'93Dette er en voldsom beskyldning mot etaten. Jeg kan vanskelig forst\'e5 at dette kan v\'e6re sant\'94, kommenterte Sefland.
\par 
\par I sum var dette kommentarer som raskt ville ha f\'e5tt en nyhetsredaksjon til \'e5 legge saken til side, stille og rolig. Den var simpelthen ikke mulig \'e5 f\'e5 verifisert av noen som helst \'e5pne kilder. Vi var imidlertid sv\'e6rt skr\'e5sikre p\'e5
 de opplysningene vi satt inne med. VG kunne ikke bare bringe sitater fra det hemmeligholdte dokumentet, vi kunne ogs\'e5 fortelle historien om at dokumentet i over ett \'e5
r etter 1973 var blitt oppbevart i Gunnar Haarstads personlige safe, og ikke journalf\'f8rt i Overv\'e5kingssentralens arkiv f\'f8r langt ute i 1974.
\par 
\par Opprinnelig var det p\'e5tenkt \'e5 kj\'f8re Busch/Rieber-Mohn saken som f\'f8rste nyhetssak i artikkelserien. Men p\'e5 grunn av behovet for \'e5 vente p\'e5 Buschs skriftlige svar, ble rekkef\'f8lgen rokkert p\'e5 i siste \'f8
yeblikk. Istedet ble saken om Haarstad-notatet ble starten p\'e5 VGs nye avsl\'f8ringer om Bouchikhi-saken. Dette var i og for seg en naturlig start p\'e5 artikkelserien.
\par 
\par VGs f\'f8rste artikkel ble kj\'f8rt fredag 7. november 1997, over to sider: \'93TIET om Mossad-topp - Overv\'e5kingssjefen kjente til lederen for drapsaksjonen allerede i 1973\'94.
\par 
\par Saken vakte betydelig oppsikt, og ble sitert av en rekke nyhetsmedier. Andre medier fulgte imidlertid i ytterst begrenset grad opp med selvstendig nyhetsjobbing. Dette skyldtes trolig at det ikke fantes noen som helst \'e5pne kild
er som kunne bekrefte VGs fremstilling, og dermed ikke s\'e5 veldig mye \'e5 jobbe med for andre journalister.
\par 
\par Samme dag som VGs f\'f8rste artikkel stod p\'e5 trykk, tikket det skriftlige svaret fra riksadvokat Tor-Aksel Busch inn i redaksjonen. Her bekreftet Busch a
t han i 1989 hadde mottatt og lest POT-brevet som VG refererte til, og som dannet grunnlaget for hele nyhetssaken. Busch avviste imidlertid, ikke overraskende, at det var noe som helst grunnlag for \'e5
 hevde at han hadde tilbakeholdt noen som helst opplysninger overfor den norske regjering.
\par 
\par Med den \'e5pne bekreftelsen fra Busch var det neste dag lettere for andre nyhetsmedier \'e5 komme videre, da VG over to sider skrev: \'93Dette fikk Stortinget aldri vite\'94, og deretter i overskriften refererte direkte fra POT-brevet, som p\'e5
 det aktuelle tidspunktet fortsatt var stemplet \'93konfidensielt\'94.
\par 
\par B\'e5de Aftenposten, NTB, TV2, Dagsrevyen og andre medier fulgte opp med egne saker i dagene som fulgte. Allerede dagen etter kunne VG presentere et stort intervju med tidligere justi
sminister Else Bugge Fougner, der hun slo fast at Stortinget var blitt feilinformert p\'e5 bakgrunn av riksadvokatens manglende informasjon da Justisdepartementet og hun som statsr\'e5d ble briefet i 1990.
\par \'93Mitt svar til Stortinget ville hatt et annet innhold dersom jeg den gang hadde kjent til brevet fra Politiets overv\'e5kingstjeneste av 7. desember 1989, l\'f8d dommen fra Bugge Fougner.
\par 
\par Reaksjonen fra Bouchikhi-advokatene Tor Erling Staff og John Arild Aasen var ogs\'e5 umiddelbar og kraftig. De gikk til politianmeld
else av Tor-Aksel Busch og tidligere riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn for grov uforstand i tjenesten. Anmeldelsen ble gjort kjent i en nyhetsartikkel i VG den p\'e5f\'f8
lgende dag, der Staff og Aasen gjorde det klart at anmeldelsen ville bli stilet direkte til Justisdepartementet - siden den sittende riksadvokat neppe selv var habil til \'e5 vurdere en anmeldelse mot sin egen person.
\par Samme dag slo f\'f8rstestatsadvokat Lasse Qvigstad, som ledet politietterforskningen av Bouchikhi-saken, fast at ikke var blitt informert av riksadvokat Tor-Aksel Busch om \'93Harari-brevet\'94 fra desember 1989.
\par 
\par Justisminister Aud Inger Aure handlet raskt. Allerede samme uke gjorde regjeringen det klart at det ville bli nedsatt en setteriksadvokat for \'e5 behandle anmeldelsen mot riksadvokat Tor-Aksel Busch og tidligere riksadvokat Georg Fr. Rieber-Mohn.
\par 
\par Etter stadige og gjentatte fors\'f8k overfor POT, lyktes det VG nesten en uke senere \'e5 f\'e5 fram den f\'f8rste \'e5pne bekreftelsen p\'e5 at Haarstad-notatet fra 1973 eksisterte. Overv\'e5
kingssjef Per Sefland bekreftet omsider - langt ute i et intervju med VG og f\'f8rst p\'e5 helt direkte sp\'f8rsm\'e5l - at det faktisk fantes et slikt dokument som VG hadde omtalt. Tidligere hadde han komme med uttalelse som kunne tolkes som dementi
 av VGs opplysninger. Sefland ville fortsatt ikke inn p\'e5 enkelthetene i hva notatet omtalte, men han bekreftet at notatet handlet om Lillehammer-saken, at det var forfattet av Gunnar Haarstad og at det var datert 17. august 1973.
\par Den f\'f8rste \'e5pne bekreftelsen var utrolig viktig for tilliten hos andre nyhetsmedier. B\'e5de NTB og andre medier siterte raskt uttalelsene fra overv\'e5kingssjefen.
\par 
\par Etter publiseringen av de to f\'f8rste artiklene begynte politisk reporter Erik H. S\'f8nstelie og undertegnede i samarbeid for alvor \'e5 arbeide med en sak der vi fors\'f8kte \'e5 belyse i hvilken grad Michael Harari direkte eller indirekte hadde v\'e6
rt i s\'f8kelyset under politietterforskningen i 1973. Det hele og fulle navn p\'e5 Michael Harari var bare nevnt i hysj-notatet til Haarstad. Men det fantes flere ledetr\'e5
der i politirapporter fra 1973, som var omtalt av journalister som hadde hatt tilgang til straffesaksdokumentene i perioden f\'f8r p\'e5talemyndigheten tok bort innsynsmuligheten.
\par 
\par Det var et omfattende puslearbeid - med mye analyse og kasting av baller fram og tilbake. Vi gjennomgikk notater og dokumenter, og flere av dem som deltok i politietterforskningen i 1973. Resultatet ble nok en nyhetssak onsdag 19. november 1997: \'93VAR P
\'c5 SPORET av hovedmann - men fikk ikke drahjelp av POT\'94. Her kunne VG i detalj fortelle hvor n\'e6r Kripos kom en avsl\'f8ring av Michael Hararis reelle identitet, men at POT valgte \'e5 holde kjeft om hva de visste.
\par 
\par 
\par }{\b\fs20 Regjeringen nedsetter setteriksadvokat - november 1997 - januar 1998
\par }{\fs20 
\par Fredag 20. november 1997 ble byrettsjustitiarius Jon Karlsrud i Drammen utnevnt av regjeringen som setteriksadvokat for \'e5 behandle anmeldelsene mot Busch og Rieber-Mohn. Han lovet en rask behandling av saken.
\par 
\par Karlsrud m\'e5 imidlertid ha lagt sterkt merke til en liten nyhetssak VG hadde f\'e5 dager senere. I et intervju fastslo b\'e5
de lederen av Den norske advokatforening, Atle Helljesen, og lederen i Dommerforeningen, lagdommer Arild O. Eidissen, at Busch og Rieber-Mohn burde g\'e5 ut i permisjon fra sine respektive jobber dersom det ble iverksatt politietterforskning av dem.

\par 
\par Allerede fra f\'f8rste \'f8yeblikk ble det tatt eksepsjonelle hensyn til Busch og Rieber-Mohn, viste en fortsatt og kritisk/unders\'f8kende journalistikk p\'e5 saken fra VGs side. Setteriksadvokaten bl\'e5nektet hele tiden for at den jobben han gj
orde var \'e5 anse som etterforskning, og innf\'f8rte istedet det nye straffeprosessuelle begrepet \'93unders\'f8kelser\'94. Juseksperter fastslo imidlertid overfor VG at \'93dersom det er foretatt skritt for \'e5 f\'f8
lge opp politianmeldelsen av Busch og Rieber-Mohn, er dette \'e5 oppfatte som politietterforskning\'94.
\par 
\par En annen hendelse forsterket f\'f8lelsen av \'e5 v\'e6re vitne til en ubegrenset servilitet overfor Busch og Rieber-Mohn. I et intervju fortalte h\'f8yesterettsdommer Georg Fr. Rieber-Mohn \'e5pent om at han var innkalt til avh\'f8r hos
 Sefo, og fortalte frivillig hvor og n\'e5r avh\'f8ret skulle finne sted. VG stilte derfor med fotograf utenfor Drammen tinghus p\'e5 det aktulle tidspunktet. Avh\'f8
ret var imidlertid blitt flyttet, etter at setteriksadvokat Jon Karlsrud var blitt klar over at VG kjente til hvor avh\'f8ret skulle finne sted. Saken ble omtalt p\'e5 trykk i VG, men fikk aldri noen stor oppmerksomhet.
\par 
\par 27. januar 1998 kom setteriksadvokatens avgj\'f8relse, etter utelukkende \'e5 ha g\'e5tt gjennom sakens dokumenter - og etter avh\'f8r bare av de anmeldte selv: Saken ble henlagt som intet straffbart forhold.
\par 
\par Allerede samme dag ble henleggelsen varslet anket inn til Kongen i Statsr\'e5d, av advokatene Tor-Erling Staff og John Arild Aasen, som representerer Bouchikhis s\'f8nn Jamal Terje Rutgersen. Staff og Aasen tok n\'e5 ogs\'e5
 til orde for en gransking av hele Bouchikhi-saken, men spesielt p\'e5talemyndighetens h\'e5ndtering av saken helt fra 1973 og fram til i dag.
\par 
\par 
\par }{\b\fs20 Jakten p\'e5 Harari starter - desember 1997/januar 1998 - juni 1998
\par }{\fs20 
\par 25. november 1997 kunne VG avsl\'f8re - etter lengre tids jobbing, at Oslo forh\'f8rsrett hadde avsagt en kjennelse om \'e5 kreve rettslig avh\'f8r av Mossad-toppen Michael Harari. Saken vakte betydelig oppmerksomhet, b\'e5
de i Norge, Israel og internasjonalt. For f\'f8rste gang tok norsk p\'e5talemakt et initiativ overfor Harari i Lillehammer-saken. Det var p\'e5 mange m\'e5ter nok et viktig vendepunkt i saken - historisk sett.
\par 
\par Mye kunne tyde p\'e5 at VGs offentliggj\'f8ring av dokumentene som utvetydig pekte ut Harari som den sannsynlige hovedmannen fra 1973, gjorde det betydelig vanskeligere for p\'e5talemakten \'e5 unnlate \'e5 f\'f8lge opp Harari-sporet skikkelig. N\'e5
 var hjulene for alvor kommet i sving.
\par 
\par Gjennom ulike kilder fikk jeg i l\'f8pet av v\'e5ren forskjellige antydninger om at p\'e5talemakten sogar kunne v\'e6re forberedt p\'e5 \'e5 ytterligere trappe opp presset mot Harari. Hvilke virkemidler det var snakk om \'e5
 bruke, virket lenge uklart. Det var ogs\'e5 ting som tydet p\'e5 at det varte og rakk med \'e5 f\'e5 en endelig avklaring p\'e5 strategivalg - hva oppf\'f8
lgingen av Harari-sporet angikk. 7. mars kunne VG fortelle at den israelske regjering hadde svart nei p\'e5 foresp\'f8rselen fra norske myndigheter om avh\'f8r av Harari.
\par 
\par Det kunne n\'e5 g\'e5 begge veier - enten at saken ble strafferettslig foreldet 21. Juli samme \'e5r, eller at Harari ble siktet og etterlyst gjennom Interpol. I tett samarbeid med Erik H. S\'f8nstelie arbeidet jeg i flere uker med \'e5 f\'e5
 ut nyheten om hva som kom til \'e5 skje. 24. Juni 1998 stod resultatet \'e5 lese p\'e5 trykk: \'93DRAPS-SIKTET - Mossad-topp Harari blir etterlyst gjennom Interpol\'94. VG kunne dagen etterp\'e5 avsl\'f8re at Kripos og f\'f8
rstestatsadvokat Lasse Qvigstad satt med navnene p\'e5 to menn som var mistenkt for \'e5 ha utf\'f8rte selve attentatet p\'e5 Bouchikhi i 1973. Ogs\'e5 VG-redaksjonen satt p\'e5 de samme navnene. Undertegnede hadde gjort flere fors\'f8k p\'e5 \'e5
 spore opp de aktuelle personene i Israel, men uten hell. Dette arbeidet ble gjort p\'e5 den gode gamle m\'e5ten: Ved \'e5 ringe nummeropplysningen i Israel. I denne forbindelse ringte vi ogs\'e5
 rundt til familier med samme etternavn, og spurte om de hadde slektninger med det fornavn som vi lette etter - naturligvis uten \'e5 opplyse om at vi lette etter tidligere Mossad-attentatmenn. Vi konfronterte ogs\'e5 flere etterretni
ngskilder med identitetene, men uten \'e5 f\'e5 napp noen steder. Konklusjonen var til slutt at dersom navnene var riktige, hadde personene sannsynligvis skaffet seg nye identiteter i de senere \'e5r.
\par 
\par Siktelsen mot Harari innebar uansett at saken mot ham ville l\'f8pe i nye 25 \'e5r. Samtidig ble Harari etterlyst gjennom Interpol. Hans reisemuligheter i store deler av verden ble dermed betydelig innskrenket.
\par 
\par I forbindelse med at Harari ble siktet, ble undertegnede sendt til Israel for \'e5 lage reportasjer om saken der nede fra. I denne forbindelse fikk jeg en ny anledning til \'e5 opps\'f8ke enkelte etterretningskilder, og kom videre p\'e5
 en av mine hovedproblemstillinger. Jeg hadde i lengre tid gjennomf\'f8rt en rekke bakgrunnssamtaler med etterretningskilder b\'e5de i USA, Norge og Israel, men fikk det avgj\'f8rende bidraget til nyhetssaken under dette oppholdet i Israel: \'93
Mossad-kontakt f\'f8r drapet - Offisiell versjon stemmer ikke\'94, l\'f8d nyhetsoppslaget i VG 29. juni 1998. I saken slo vi fast at Politiets overv\'e5kingstjeneste (POT) hadde hatt kontakt med Mossad ogs\'e5 f\'f8r Lillehammer-drapet. Avd\'f8
de Tore Johansen, nk i POT fra 1974 til 1984, hadde i januar 1996 hevdet at POT og Mossad ikke hadde kontakt med hverandre f\'f8r han opprettet denne i \'e5rsskiftet 1974/75.
\par 
\par 
\par }{\b\fs20 Saken foreldes, nye lovbrudd og gransking - juli 1998 - desember 1998
\par }{\fs20 
\par Alle journalister som har arbeidet mye med Bouchikhi-saken har hatt et stivt blikk rettet mot datoen 21. juli 1998. Dette var dagen saken ble strafferettslig foreldet - 25 \'e5r etter de 14 skuddene ble avfyrt p\'e5 Lillehammer.
\par 
\par I ukene f\'f8r selve foreldelsesfristen, arbeidet jeg intenst med \'e5 pr\'f8ve \'e5 f\'e5 ut dokumenter fra POT-arkivet. Dette var dokumenter som POT helt siden januar 1996 hadde lovet \'93snart ville bli nedgradert, med tanke p\'e5 offentliggj\'f8ring
\'94. Politiinspekt\'f8r Per Gammelg\'e5rd hadde g\'e5tt s\'e5 langt som \'e5 angi antallet dokumenter til 150-200.
\par 
\par 20. juli sl\'e5r imidlertid POT plutselig kontra. De hevder n\'e5 at dokumentene i POT-arkivet EGENTLIG er straffesaksdokumenter, at disse derfor m\'e5 oversendes straffesaken, og at de f\'f8
lgelig neppe vil bli gjort tilgjengelig for pressen. Men etter den omfattende innsynskrangelen jeg i 1994 hadde med p\'e5talemyndigheten - om nettopp straffesaksdokumenter - visste jeg et og annet om regelverket for behandling av disse. Jeg forstod umidde
lbart at POT ved sin forklaring faktisk vedgikk relativt alvorlige forhold. Ved at dokumentene i alle \'e5r hadde ligget i POT-arkivet, var de etterlattes advokater blant annet frar\'f8
vet sitt rettmessige innsyn i de aktuelle dokumentene - som SKULLE ha ligget sammen med straffesaksdokumentene. Men det var f\'f8rst n\'e5 - etter at en journalist hadde mast p\'e5 de aktuelle dokumentene i 2 og et halvt \'e5
r, i enkelte perioder med telefonhenvendelser hver eneste uke, at dokumentene rent faktisk ble sendt dit de skulle v\'e6re. Fra f\'f8r var det allerede sl\'e5tt fast at journalister ikke hadde \'93saklig grunn\'94 for innsyn i straffesaksdokumenter.

\par 
\par P\'e5 selve dagen da Mossad-drapet ble strafferettslig foreldet (med unntak av siktelsen mot Michael Harari), kj\'f8rte VG f\'f8lgende nyhetsartikkel: \'93SKJULTE HYSJ-DOKUMENTER\'94
. Jusprofessor Anders Bratholm var krystallklar i sin vurdering av saken i VG neste dag:
\par \'93- Trolig beg\'e5tt lovbrudd - Professor Bratholm: - Bouchikhi-saken m\'e5 f\'e5 konsekvenser\'94.
\par 
\par Innad i Justisdepartementet arbeidet man n\'e5 p\'e5 h\'f8ygir. Embedsverket hadde f\'e5tt marsjordre av justisminister Aud Inger Aure, som ivret for en gransking av saken. Hun hadde n\'e5 ogs\'e5 en formell anledning til det, siden departementet m\'e5
tte forholde seg til et krav om en slik gransking fra h\'f8yesterettsadvokat Tor Erling Staff og advokat John Arild Aasen. En av de f\'f8rste tingene statsr\'e5den s\'f8rget for \'e5 sette i gang, var \'e5
 spore opp de graderte dokumentene VG hadde omtalt i artikkelserien i november 1997. Disse ble n\'e5 grundig gjennomg\'e5tt, og nedgradert. Deretter s\'f8rget departementet for \'e5 offentliggj\'f8re dokumentene.
\par 
\par Offentliggj\'f8ringen f\'f8rte umiddelbart til nye og forsterkede krav fra Stortinget om gransking av saken. Men avgj\'f8relsen om gransking var allerede tatt i Justisdepartementet.
\par 27. september 1998 skrev VG over to sider: \'93\'d8NSKER \'c5 GRANSKE RIKSADVOKATEN - Ogs\'e5 POTs rolle kan bli sjekket\'94.
\par 
\par Men f\'f8rst 20. november 1998 kom den formelle avgj\'f8relsen. P\'e5 en pressekonferanse i Troms\'f8 offentliggjorde justisminister Aud Inger Aure at regjeringen hadde nedsatt en granskingskommisjon for \'e5
 granske alle sider av saken. Hun gjorde det likevel klart at kommisjonen i mandatet var s\'e6rskilt bedt om \'e5 se p\'e5 p\'e5talemyndighetens h\'e5ndtering av Lillehammer-drapet, fra 1973 og helt fram til i dag. Lederen for granskingen, ble generalm
ajor Gullow Gjeseth. Sammen med de \'f8vrige utvalgsmedlemmene har han frist p\'e5 seg til 1. mars \'e5r 2000 \'e5 legge fram sin rapport om saken.
\par 
\par Samtidig gjorde Aure det klart at hun ikke hadde funnet \'e5 kunne etterkomme Staff og Aasen krav om omst\'f8telse av setteriksadvokatens \'93frifinnelse\'94
 av Busch og Rieber-Mohn. Men det var ikke spesielt overraskende. Uten ytterligere ammunisjon var det en juridisk og politisk umulighet for Bondevik-regjeringen \'e5 g\'e5 inn og foreta en annen p\'e5talemessig vurdering. Det ville i s\'e5 fall ha inneb
\'e5ret \'e5 iverksette p\'e5 politisk niv\'e5 en politietterforskning av en sittende riksadvokat og en h\'f8yesterettsdommer. Dette er ikke hverdagskost, selv ikke i landet som nedsatte Lund-kommisjonen og endevendte landets hemmelige tjenester.
\par 
\par 
\par }{\b\fs20 En epilog?
\par }{\fs20 
\par Det store sp\'f8rsm\'e5let er n\'e5 hvilke konklusjoner granskingsutvalget kommer med. Disse svarene f\'e5r vi f\'f8rst om et \'e5rs tid - tidligst. Det hersker imidlertid ingen tvil om at saken de siste tre \'e5rene har gjennomg\'e5
tt en rivende utvikling. Ikke bare har Israel betalt ut erstatning til de etterlatte, norske myndigheter har gjennomf\'f8
rt ny etterforskning av saken, Michael Harari er blitt siktet og forlangt utlevert fra Israel, riksadvokaten er blitt politianmeldt og v\'e6rt gjenstand for etterforskning, henleggelsen er blitt klaget inn for regjeringen, og regjeringen har valgt \'e5
 iverksette gransking av hele Bouchikhi-saken - med hovedvekt p\'e5 p\'e5talemyndighetens rolle.
\par 
\par Mandag 18. januar 1999 offentliggjorde Oslo statsadvokatembeter at Michael Harari bare en uke tidligere var blitt uformelt avh\'f8rt p\'e5 et hotell i Tel Aviv. To statsadvokater hadde ogs\'e5 foretatt avh\'f8r av tidligere Mossad-sjef Zvi Zamir, n\'e5v
\'e6rende Mossad-sjef Efraim Halevy, og flere andre tidligere sentrale Mossad-folk.
\par Etter flere \'e5rs hardt press er n\'e5 selv krigerne i Mossad villige til \'e5 snakke, for om mulig \'e5 f\'e5 saken endelig ut av verden.
\par 
\par Dagen etter - basert p\'e5 informasjon som Mossads feltoffiserer har fremskaffet til Oslo statsadvokatembeter - kj\'f8rte VG en nyhetsartikkel om hvorfor Ahmed Bouchikhi EGENTLIG ble skutt p\'e5 Lillehammer, om hvordan den d\'f8dbringende misforst\'e5
elsene faktisk oppstod. Mer enn 25 \'e5r med spekulasjoner var n\'e5 erstattet med fakta, all den tid man da i kildekritikkens verden eventuelt \'f8nsket \'e5 feste lit til Mossads versjon av hva som skjedde.
\par 
\par Bare det i seg selv virket ganske utenkelig \'e5 f\'e5 til da jeg startet p\'e5 dette prosjektet 11. juni 1994.
\par }\pard\plain \ql \li0\ri0\widctlpar\faauto\rin0\lin0\itap0 \fs20\lang1044\langfe1044\cgrid\langnp1044\langfenp1044 {\fs24 
\par 
\par }{\b\fs24 Bruk av arbeidstid og fritid
\par }{\fs24 
\par Det er i dag vanskelig, om enn umulig, \'e5 ansl\'e5. Jeg har arbeidet med saken p\'e5 heltid i Arbeiderbladet og VG i kanskje fem eller seks m\'e5neder sammenlagt. I tillegg har jeg brukt  betydelig mer av min egen fritid. De siste \'e5
rene har jeg brukt mesteparten av feriene til \'e5 arbeide med saken. I tillegg har jeg hatt permisjon uten l\'f8nn i tre-fire m\'e5neder for \'e5 arbeide med saken. Opp\'e5
 dette kommer all den tiden man indirekte bruker, et tidsforbruk som er vanskelig m\'e5lbart.
\par 
\par 
\par }{\b\fs24 Spesielle erfaringer
\par }{\fs24 
\par Det som kanskje sl\'e5r meg mest, er ensomheten man f\'f8ler ved langvarige graveprosjekter. Dette er det lengste graveprosjektet jeg s\'e5 langt i min yrkeskarriere har gjennomf\'f8rt, og det har til tider v\'e6rt vanskelig \'e5
 holde tempoet oppe og drive saken videre. I tillegg har det - med unntak av i desember 1995/januar 1996 - v\'e6rt vanskelig \'e5 f\'e5 andre nyhetsmedier til \'e5 interessere seg for saken. Dette f\'e5r fort utslag i form av tretthetssymptomer ogs\'e5
 i egen redaksjon - jfr ordtaket: \'93Alle journalister \'f8nsker \'e5 v\'e6re f\'f8rst - men ikke for lenge\'94.
\par 
\par Men med stahet og t\'e5lmodighet er det meste mulig. Jeg kan med visshet si at jeg ikke er ferdig med denne saken. Ikke enn\'e5.
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par \tab \tab \tab \tab \tab \tab \tab VG-huset 19. januar 1999
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par 
\par Med vennlig hilsen
\par 
\par 
\par 
\par Kjetil Stormark
\par 
\par }{\fs28 
\par }}