Av MARITA RAMSVIK
Vel, hun skal dele æren med danske Nils Mulvad for å ha tatt teknikkene fra USA og hit. Begge to sitter for øvrig i juryen for Data-SKUP.
Datajournalistikk handler om å sammenstille store mengder data og informasjon, for så å fremstille dem gjennom gode journalistiske historier. Men hva er data, hvor finner du dataen, hva gjør du med den og hvor ligger den gode historien?
Det er kurs både for nybegynnere og viderkomne blant de 21 datasesjonene på SKUP, og det er nå 610 registrerte deltagere på konferansen.
Lær å lag databaser
Helena Bengtsson forlot i 2017 den britiske avisen «The Guardian» for å bli dataredaktør i SVT.
Under årets SKUP-konferanse holder hun et tre-timers foredrag om databasespråket SQL.
– Med SQL kan du håndtere store mengder data, kombinere ulike datatabeller og lage store databaser. Men for å kunne dra nytte av kurset, bør du ha grunnleggende kunnskaper i Excel, sier hun.
Bengtsson forteller at datajournalistikk er et verktøy alle kan lære seg. Ofte handler det om å gjøre innsamlingen av informasjon og data på en mer strukturert måte, eller å gi struktur til noe som ikke har det fra før av.
– Jeg stiller dataene spørsmål og lytter til svarene jeg får. Jeg tror det viktigste for en datajournalist er den journalistiske teften. Det viktigste er ikke at man kan en mye tekniske saker fra før, det kan man alltids lære seg.
Den gode historien
Datajournalistikk handler ikke bare om å innhente data, men om å finne den gode journalistiske historien. Ifølge Bengtsson er det er flere fallgruver en bør være obs på.
– Enkelte blir så opptatt med det tekniske at de glemmer historien. Dersom du bare presenterer data, uten å vise til hva som er interessant med dem, vel, da har du ikke gjort jobben som journalist, sier Bengtsson.
– Hva er de største tabbene folk gjør?
– Den største frykten vi har er å regne noe dobbelt. Som datajournalist må du alltid være veldig nøye når du regner ting sammen og være kritisk til dine egne tall. Det kan være lett å glemme når man ser på det vakre Excel-arket du har laget.
– Datajournalister må også prate med folk
Bengtsson fartstid som datajournalist siden tidlig på 90-tallet. I tillegg til å være redaktør for dataprosjekter i avisen The Guardian og i SVT, har hun vært databaseredaktør for Center for Public Integrity i Washington D.C.
I løpet av årene har hun blitt møtt med flere feilaktige myter om datajournalister.
– En av dem er at datajournalister bare sitter bak dataskjermen uten å snakke med folk. Det stemmer ikke. Om du henter ut datamateriale fra myndighetene, må du prate med dem du har fått tallene av. Ikke bare be dem forklare deg hva de ulike kolonne betyr, men spør om de kan kontrollere dataene og metodene du bruker, sier hun.
Journalistisk teft er viktigst
Bengtsson forteller at det viktigste som skal til for å bli en god datajournalist er journalistikken. Teknikken kommer i andre rekke.
– Du bør kanskje være en journalist som liker detaljer, ha et journalistisk instinkt og vite hva som er en story. Det viktigste er å beholde sin journalistiske kunnskap og integritet.
For helt ferske datajournalister har Bengtsson et soleklart råd: strekk ut hånden.
– Vi som holder på med datajournalistikk har ofte vært veldig alene om det. Enhver ung journalist som lurer på datajournalistikk, kan spørre oss om hjelp. Vi har vært i den samme situasjonen selv, sier hun.
