Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

SKUP STARTER OM

2020/03/27 16:00:00
Countdown placeholder
test
VG gjorde storeslem på Skup-konferansen og vant Skup-prisen, samt tre av fem diplomer. SKUP 2017 FOTO: TORE KRISTIANSEN, VG

Slik jobber gravegruppene

Det satses tungt på gravejournalistikk i flere av landets største mediehus. Les hvordan redaksjonene jobber for å sette dagsorden.

VINNERLAGET: VG gjorde storeslem på SKUP-konferansen i fjor og vant SKUP-prisen og tre av fem diplomer. Foto: Tore Kristiansen, VG

Fædrelandsvennen i Kristiansand er blant regionavisene som jobber bevisst med å legge til rette for mer gravejournalistikk. Nyhetsredaktør Jonas Mjaaland forteller at nyhetsjournalistene i det daglige arbeidet blir oppmuntret til å dykke ned i større sakskompleks som får konsekvenser i samfunnet.

Meld deg på SKUP her.

For et drøyt år siden etablerte avisen en egen gravegruppe bestående av 3,5 årsverk.

- Vi er overbevist om at gravejournalistikk er helt essensielt å prioritere for at Fædrelandsvennen skal være best mulig rustet i en stadig tøffere mediehverdag, sier Mjaaland.

Kutt og tidspress
Han legger til at det å sette av nok tid og ressurser til å drive med graving i en hektisk nyhetshverdag er en utfordring som avisen er bevisst på.
Flere runder med kutt og nedbemanning har heller ikke gjort vilkårene bedre.

- Det er likevel positivt å se at flere større og viktige graveprosjekter har blitt realisert også etter store kostnadskutt. Det viser at nyhetsledere og redaktører ser viktigheten av å prioritere graving og tør og ta tøffe avgjørelser når det gjelder prioritering av ressurser, sier Mjaaland.

Det nesten ferdige SKUP-programmet her.

I likhet med Fevennen har også Stavanger Aftenblad valgt å opprette en egen gruppe som jobber med store prosjekter. Gravegruppen består av fire journalister som går i redusert turnus.

- De jobber mye med relativt store prosjekter og løp, ofte i store formater, men også med fortløpende nyhetsdekning på tema de har løftet opp og fram. I tillegg har vi to ganger i året åpen invitasjon til andre medarbeidere som ønsker å bruke mer tid på en sak eller et tema som krever fordypning. I løpet av et år vil anslagsvis fire slike løp få klarsignal, forteller nyhetssjef Tarald Aano.

Styrker omdømmet
Aano erkjenner at det å drive med gravejournalistikk kan være en krevende øvelse både når det gjelder ressursbruk og for den enkelte medarbeider.

- Samtidig ser vi at leserne setter pris på den solide, undersøkende journalistikken: Den blir lest, den utløser betalingsvilje, og den bidrar i høy grad til å gjøre oss relevante. Den er viktig både utfra det redaksjonelle oppdraget vi har, og fordi den styrker og bevarer omdømmet, sier Aano.

- Graving er så mangt
Av riksmediene har både Aftenposten, Dagbladet og VG satt av egne ressurser internt i redaksjonen som i hovedsak jobber med graveprosjekter.

I TV 2 har mulighetene blitt mer begrenset etter nedbemanningen kanalen var gjennom i fjor. Det bekrefter nyhetsredaktør Karianne Solbrække.

- Samtidig er jeg tydelig på at når redaksjonene kommer med et godt graveprosjekt, skal vi sette av tid og ressurser. Det er satt av ressurser til konkrete prosjekt vi har gående nå. Så mener jeg at graving er så mangt. Vi jobber selvsagt med kortere graveprosjekter jevnlig, så blir det et lederansvar å sørge for at gruppen ikke graver seg helt ned og sliter med å komme seg opp igjen, sier Solbrække.

TV 2 har i motsetning til de andre ikke valg å sette ned egne gravegrupper.

- Nei, gravejournalistikk springer ut fra hele det journalistiske feltet, mener Solbrække.

Lager graveteam
Blant avisene som har gjort seg bemerket med store, avslørende prosjekter de siste årene er både VG, Dagbladet og Dagens Næringsliv.

Feature-redaktør Gry Egenes i DN forteller at mange av de store graveprosjektene har begynt med en dokumentar i DN Magasinet.

- I featureavdelingen har vi flere journalister som bruker mesteparten av tiden på graveprosjekter. Ofte setter vi sammen blandede team med reportere fra nyhetsavdelingen og på de store prosjektene. Men vi oppmuntrer samtidig til graving med utgangspunkt i rene nyhetsløp. Da får vi undersøkt mer og leserne får mer variert journalistikk, sier Egenes.

I Dagbladet blir det fleste av graveprosjektene finansiert gjennom avisens egen stiftelse.

- Pengene kan gå til reportasjereiser og innkjøp, men fremfor alt til vikarhjelp for å ta folk ut av turnus i perioder. Det betyr at alle som har et godt prosjekt kan søke midler til å realisere det, forteller gravesjef Siri Gedde-Dahl.

Spade og spydspiss
Aftenposten har etablert en såkalt «spydspissgruppe» som består av folk med ulik kompetanse på gravejournalistikk.
- De skal bistå, utvikle, rådgi og være med i enkeltprosjekter på alle områder vi jobber med. De har også et særlig ansvar for å øke kompetansen i hele redaksjonen på metodikk og gravejournalistikk. Jeg har tro på denne organiseringen, fordi de aller fleste journalister på et eller annet tidspunkt kommer over denne typen saker på sine fagområder, sier nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen.

I VG ble det i 2016 satt av 2 millioner kroner til den såkalte VG-spaden, der journalister kan søke om midler til å gjennomføre et undersøkende prosjekt. Ordningen ble videreført da Gard Steiro tok over som ansvarlig redaktør.

Leder for dagsordengruppa, Anders Sooth Knutsen, mener bærende forretningsmodeller er avgjørende dersom norske medier skal kunne grave dypere.

- Uten dette vil det nødvendigvis bli færre journalister. Da blir prioriteringene tøffere. Jeg frykter resultatet blir at norske medier i sum avslører færre kritikkverdige forhold i samfunnet, sier Knutsen.

Han understreker samtidig at graving ikke kun er et spørsmål om tid og ressurser.

- Gravejournalistikk handler vel så mye om tilnærming til sakene. Vær nysgjerrig, gjør egne undersøkelser og sørg for å prioritere de riktige sakene, oppfordrer Knutsen.

På forsiden nå
  • Verifisering Amman

    Internasjonal masterclass før SKUP

    For første gang arrangerer SKUP en internasjonal masterclass i gravejournalistikk før SKUP-konferansen i Tønsberg. Der deltar journalister og redaktører fra Asia, Afrika og Midt-Østen/Nord-Afrika. I tillegg er det plass til noen få norske deltagere, og det er nå åpnet for søknader.
  • Oseberg

    300 allerede påmeldt - se hvem de er

    300 har allerede meldt seg på SKUP-konferansen, og TV 2 topper listen over påmeldte - så langt.  
  • Premie SKUP-prisen

    43 bidrag slåss om SKUP-prisen

    Det er sendt inn 43 metoderapporter som skal konkurrere om SKUP-prisen. Juryen under ledelse av Bernt Olufsen begynner å lese rapportene denne uken.
  • DN vant 2019

    Reglene for innsending av metoderapport

    Det eneste krav som stilles er at arbeidet er publisert i kalenderåret 2019, eller det har skjedd en utvikling dette året som dokumenterer verdien av tidligere publiserte arbeider.
  • Juryleder

    Alt du trenger å vite om innsending av metoderapportene

    Her alt du trenger å vite om innsending av metoderapportene. Maks lengde er 20 sider, og frist for innsending er mandag 13. januar kl. 10.00.
  • Kjetil Sæber og Markus Tobiassen

    Husk å levere metoderapport innen 13. januar

    Det er bare fire uker igjen til metoderapportene må være levert. Mandag 13. januar kl. 10.00 er siste frist, og det er lov å levere tidligere!
  • Maria Ressa til SKUP

    Maria Ressa til SKUP – og nå kan du melde deg på

    I fjor ble Maria Ressa kåret til årets navn av magasinet Time, og nå er hun klar for SKUP-konferansen i Tønsberg 27.-29. mars. Du kan nå melde deg på for å møte henne og over 100 andre innledere.
  • Pre Conference

    Her kan du se deres presentasjoner

    Andrew Lehren og Giannini Segnini samlet fullt hus og vel så det under Data-SKUP. Mange har etterspurt presentasjonene, og dem finner du her.