Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

SKUP STARTER OM

2021/04/16 14:00:00
Countdown placeholder
test
Tarjei Leer-Salvesen og Kristine Foss
INNSYN FOR DUMMIES: Tarjei Leer-Salvesen fra Fædrelandsvennen og Kristine Foss fra Norsk Presseforbund startet lørdagen med en sesjon med grunnleggende kunnskap om hvordan du går frem for å be om innsyn i offentlige dokumenter. Foto: Joar Vatlestad

De regnes som landets beste på innsyn - her er deres tre beste tips

– Man blir mer uavhengig, får mer kunnskap, og gjør en bedre jobb, rett og slett, sier Fædrelandsvennens Tarjei Leer-Salvesen.

Av JOAR VATLESTAD

Lørdag morgen var «Innsyn for dummies» en av de første sesjonene på Skup-programmet, men er det så viktig å be om innsyn i alle mulige dokumenter? Ja, er det klare svaret fra Kristine Foss, juridisk rådgiver i presseforbundet, og Tarjei Leer-Salvesen, journalist i Fædrelandsvennen. 

– Jeg synes det er helt avgjørende at vi gjør denne jobben. I tillegg til å få nye, gode saker, som vi ikke alltid får fra muntlige kilder, så kan vi kvalitetssikre informasjon. Man blir mer uavhengig, får mer kunnskap, og gjør en bedre jobb, rett og slett, og det er viktig for tilliten til media, sier Leer-Salvesen etter sesjonen.

Foss sier forvaltningen blir stadig mer profesjonalisert, med en kommunikasjonsavdeling som styrer informasjonen som skal ut. Derfor mener hun innsynsjobben er veldig viktig, og at den stadig blir viktigere.

– Man kan ha en del kilder som ikke er troverdige, og dette er en måte å å få tak i originaldokumenter på. Det er kjempeviktig for tilliten til pressen og journalister, sier Foss.

Utvidet begrunnelse

Etter sesjonen utfordret vi dem til å komme med sine tre beste tips. Først ut er Foss:

1. Man skal ikke gi seg. Gå noen runder og bruk alltid klageretten.

2. Vær systematisk. Få en rutine på hvordan man følger opp ulike innsynsbegjæringer.

3. Vær Kreativ. Tenk på saker du selv mener er interessante. Da er det nok flere som tenker det samme. Det finnes mye informasjon i forvaltningen som er nyttig og viktig for folk.

Om det kommer et avslag i retur på innsynsbegjæringen, er det lurt å be om en utvidet begrunnelse. Det har Foss god erfaring med.

– Man er alltid pliktig til å gjøre en avveining av behovet for åpenhet og behovet for å holde ting tilbake. Om man blir tvunget til å skrive ned argumentasjonen, så innser man kanskje at grunnlaget ikke er så godt for å holde dokumenter tilbake. I tillegg gir begrunnelsene gode argument for å klage, sier Foss.

Innsyn kan gi gode saker, men også danne grunnlag for større graveprosjekter. 

 

Huskeliste for innsyn

OPPSUMMERING: På slutten av økten til Tarjei Leer-Salvesen og Kristine Foss, fikk de fremmøtte en huskeliste. (Foto: Joar Vatlestad)

Be om innsyn likevel

Så hva er lurt å gjøre om man skal gå forvaltningen nærmere i sømmene gjennom postlistene? Her er Leer-Salvesen sine tre råd om man skal følge en postliste over tid:

1. Man bør lese listen mye i starten for å få et inntrykk av hva som foregår.

2. Så bør man komme i gang med å bestille noen interessante dokumenter.

3. Så bør man ringe til arkivet og snakke med dem. Da får du hjelp og vil skjønne at det er hjelp å få.

Om dokumenter er unntatt offentlighet, så er det ingenting i veien med å be om innsyn likevel.

– Vi har en rett til å be om hva vi vil, uansett hva de skriver. Jeg har selv opplevd at man kan få innsyn selv om det er unntatt offentlighet, også uten at jeg har klaget, sier Leer-Salvesen til SKUP.no.

 

Søkeord

SØKEORD: Om du leter etter interessante dokumenter, kan disse søkeordene være nyttige. (Foto: Joar Vatlestad)

Hjelp å få

For å komme i gang kan nettsiden til Leer-Salvesen være et utgangspunkt. Om du vil lære mer om innsyn og hvordan man kan klage, kan du gå til Norsk Presseforbunds sider om offentlighet.

Om du trenger ekstra assistanse, kan Foss og Leer-Salvesen også bidra.

– Jeg prøver å hjelpe de jeg kan, og blir det for vanskelig så henviser jeg dem til Kristine, for hun kan jussen bedre enn meg, sier Leer-Salvesen.

På forsiden nå
  • Maria Hasselgård og Nicolai Delebekk

    Alle i VG, TV 2, Aftenposten og E24 skal på SKUP

    Redaktørene i Aftenposten, VG, E24 og TV 2 sender alle ansatte på SKUP 15.-16. april. I disse dager kontakter medlemmer av SKUP-styret en rekke andre større redaksjoner med tilbud om kollektiv registrering for den digitale konferansen.
  • kuben

    Disse konkurrerer om SKUP-prisen

    Det er sendt inn 40 metoderapporter som skal konkurrere om SKUP-prisen. Juryen under ledelse av Bernt Olufsen begynner å lese rapportene denne uken.
  • VG vant

    11. januar er fristen for å levere metoderapport

    Merk datoen: Mandag 11. januar kl. 10.00 er siste frist for å levere metoderapport, men det er lov å levere tidligere. Her er all info du trenger i arbeidet.
  • Data-SKUP 2020

    Se Data-SKUP helt til nyttår

    Ikke fortvil om du ikke fikk med deg alle sesjonene på Data-SKUP i går! Opptakene ligger tilgjengelig på plattformen MyOnvent for alle - rekordhøye 586 - som hadde registrert seg på konferansen.        
  • Tarjei Leer-Salvesen

    Kunstauksjon under Data-SKUP

    Under Data-SKUP blir det mulig å sikre seg eksklusiv forvaltningskunst signert gravejournalist Tarjei Leer-Salvesen. Alle inntektene går uavkortet til SKUP.            
  • Ulrich Larsen

    Dette skjer på Data-SKUP

    En dansk muldvarp, en engelsk søke-guru og mannen bak «flatten the curve»-grafikken er av det du kan oppleve på digitalt Data-SKUP 18. november.        
  • Befaring Popsenteret

    Sjekker lokalene før Data-SKUP

    Lyst til å høre på den danske muldvarpen Ulrich Larsen som infiltrerte Nord-Korea? Du har sjansen på Data-SKUP 18. november. Programmet er nesten ferdig, og live-sendingen fra den digitale konferansen skjer fra Popsenteret i Oslo.                                  
  • Lynprat

    Data-SKUP blir heldigital konferanse

    SKUP arrangerer heldigital Data-SKUP onsdag 18. november klokken 10–14.