Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

SKUP 12-14. APRIL 2024

2024/04/12 16:00:00
Countdown placeholder
Nedtelling
Tarjei Leer-Salvesen og Kristine Foss
INNSYN FOR DUMMIES: Tarjei Leer-Salvesen fra Fædrelandsvennen og Kristine Foss fra Norsk Presseforbund startet lørdagen med en sesjon med grunnleggende kunnskap om hvordan du går frem for å be om innsyn i offentlige dokumenter. Foto: Joar Vatlestad

De regnes som landets beste på innsyn - her er deres tre beste tips

– Man blir mer uavhengig, får mer kunnskap, og gjør en bedre jobb, rett og slett, sier Fædrelandsvennens Tarjei Leer-Salvesen.

Av JOAR VATLESTAD

Lørdag morgen var «Innsyn for dummies» en av de første sesjonene på Skup-programmet, men er det så viktig å be om innsyn i alle mulige dokumenter? Ja, er det klare svaret fra Kristine Foss, juridisk rådgiver i presseforbundet, og Tarjei Leer-Salvesen, journalist i Fædrelandsvennen. 

– Jeg synes det er helt avgjørende at vi gjør denne jobben. I tillegg til å få nye, gode saker, som vi ikke alltid får fra muntlige kilder, så kan vi kvalitetssikre informasjon. Man blir mer uavhengig, får mer kunnskap, og gjør en bedre jobb, rett og slett, og det er viktig for tilliten til media, sier Leer-Salvesen etter sesjonen.

Foss sier forvaltningen blir stadig mer profesjonalisert, med en kommunikasjonsavdeling som styrer informasjonen som skal ut. Derfor mener hun innsynsjobben er veldig viktig, og at den stadig blir viktigere.

– Man kan ha en del kilder som ikke er troverdige, og dette er en måte å å få tak i originaldokumenter på. Det er kjempeviktig for tilliten til pressen og journalister, sier Foss.

Utvidet begrunnelse

Etter sesjonen utfordret vi dem til å komme med sine tre beste tips. Først ut er Foss:

1. Man skal ikke gi seg. Gå noen runder og bruk alltid klageretten.

2. Vær systematisk. Få en rutine på hvordan man følger opp ulike innsynsbegjæringer.

3. Vær Kreativ. Tenk på saker du selv mener er interessante. Da er det nok flere som tenker det samme. Det finnes mye informasjon i forvaltningen som er nyttig og viktig for folk.

Om det kommer et avslag i retur på innsynsbegjæringen, er det lurt å be om en utvidet begrunnelse. Det har Foss god erfaring med.

– Man er alltid pliktig til å gjøre en avveining av behovet for åpenhet og behovet for å holde ting tilbake. Om man blir tvunget til å skrive ned argumentasjonen, så innser man kanskje at grunnlaget ikke er så godt for å holde dokumenter tilbake. I tillegg gir begrunnelsene gode argument for å klage, sier Foss.

Innsyn kan gi gode saker, men også danne grunnlag for større graveprosjekter. 

 

Huskeliste for innsyn

OPPSUMMERING: På slutten av økten til Tarjei Leer-Salvesen og Kristine Foss, fikk de fremmøtte en huskeliste. (Foto: Joar Vatlestad)

Be om innsyn likevel

Så hva er lurt å gjøre om man skal gå forvaltningen nærmere i sømmene gjennom postlistene? Her er Leer-Salvesen sine tre råd om man skal følge en postliste over tid:

1. Man bør lese listen mye i starten for å få et inntrykk av hva som foregår.

2. Så bør man komme i gang med å bestille noen interessante dokumenter.

3. Så bør man ringe til arkivet og snakke med dem. Da får du hjelp og vil skjønne at det er hjelp å få.

Om dokumenter er unntatt offentlighet, så er det ingenting i veien med å be om innsyn likevel.

– Vi har en rett til å be om hva vi vil, uansett hva de skriver. Jeg har selv opplevd at man kan få innsyn selv om det er unntatt offentlighet, også uten at jeg har klaget, sier Leer-Salvesen til SKUP.no.

 

Søkeord

SØKEORD: Om du leter etter interessante dokumenter, kan disse søkeordene være nyttige. (Foto: Joar Vatlestad)

Hjelp å få

For å komme i gang kan nettsiden til Leer-Salvesen være et utgangspunkt. Om du vil lære mer om innsyn og hvordan man kan klage, kan du gå til Norsk Presseforbunds sider om offentlighet.

Om du trenger ekstra assistanse, kan Foss og Leer-Salvesen også bidra.

– Jeg prøver å hjelpe de jeg kan, og blir det for vanskelig så henviser jeg dem til Kristine, for hun kan jussen bedre enn meg, sier Leer-Salvesen.

På forsiden nå