Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

DATA-SKUP STARTER OM

2019/10/26 09:00:00
Countdown placeholder
test
Tarjei Leer-Salvesen og Kristine Foss
INNSYN FOR DUMMIES: Tarjei Leer-Salvesen fra Fædrelandsvennen og Kristine Foss fra Norsk Presseforbund startet lørdagen med en sesjon med grunnleggende kunnskap om hvordan du går frem for å be om innsyn i offentlige dokumenter. Foto: Joar Vatlestad

De regnes som landets beste på innsyn - her er deres tre beste tips

– Man blir mer uavhengig, får mer kunnskap, og gjør en bedre jobb, rett og slett, sier Fædrelandsvennens Tarjei Leer-Salvesen.

Av JOAR VATLESTAD

Lørdag morgen var «Innsyn for dummies» en av de første sesjonene på Skup-programmet, men er det så viktig å be om innsyn i alle mulige dokumenter? Ja, er det klare svaret fra Kristine Foss, juridisk rådgiver i presseforbundet, og Tarjei Leer-Salvesen, journalist i Fædrelandsvennen. 

– Jeg synes det er helt avgjørende at vi gjør denne jobben. I tillegg til å få nye, gode saker, som vi ikke alltid får fra muntlige kilder, så kan vi kvalitetssikre informasjon. Man blir mer uavhengig, får mer kunnskap, og gjør en bedre jobb, rett og slett, og det er viktig for tilliten til media, sier Leer-Salvesen etter sesjonen.

Foss sier forvaltningen blir stadig mer profesjonalisert, med en kommunikasjonsavdeling som styrer informasjonen som skal ut. Derfor mener hun innsynsjobben er veldig viktig, og at den stadig blir viktigere.

– Man kan ha en del kilder som ikke er troverdige, og dette er en måte å å få tak i originaldokumenter på. Det er kjempeviktig for tilliten til pressen og journalister, sier Foss.

Utvidet begrunnelse

Etter sesjonen utfordret vi dem til å komme med sine tre beste tips. Først ut er Foss:

1. Man skal ikke gi seg. Gå noen runder og bruk alltid klageretten.

2. Vær systematisk. Få en rutine på hvordan man følger opp ulike innsynsbegjæringer.

3. Vær Kreativ. Tenk på saker du selv mener er interessante. Da er det nok flere som tenker det samme. Det finnes mye informasjon i forvaltningen som er nyttig og viktig for folk.

Om det kommer et avslag i retur på innsynsbegjæringen, er det lurt å be om en utvidet begrunnelse. Det har Foss god erfaring med.

– Man er alltid pliktig til å gjøre en avveining av behovet for åpenhet og behovet for å holde ting tilbake. Om man blir tvunget til å skrive ned argumentasjonen, så innser man kanskje at grunnlaget ikke er så godt for å holde dokumenter tilbake. I tillegg gir begrunnelsene gode argument for å klage, sier Foss.

Innsyn kan gi gode saker, men også danne grunnlag for større graveprosjekter. 

 

Huskeliste for innsyn

OPPSUMMERING: På slutten av økten til Tarjei Leer-Salvesen og Kristine Foss, fikk de fremmøtte en huskeliste. (Foto: Joar Vatlestad)

Be om innsyn likevel

Så hva er lurt å gjøre om man skal gå forvaltningen nærmere i sømmene gjennom postlistene? Her er Leer-Salvesen sine tre råd om man skal følge en postliste over tid:

1. Man bør lese listen mye i starten for å få et inntrykk av hva som foregår.

2. Så bør man komme i gang med å bestille noen interessante dokumenter.

3. Så bør man ringe til arkivet og snakke med dem. Da får du hjelp og vil skjønne at det er hjelp å få.

Om dokumenter er unntatt offentlighet, så er det ingenting i veien med å be om innsyn likevel.

– Vi har en rett til å be om hva vi vil, uansett hva de skriver. Jeg har selv opplevd at man kan få innsyn selv om det er unntatt offentlighet, også uten at jeg har klaget, sier Leer-Salvesen til SKUP.no.

 

Søkeord

SØKEORD: Om du leter etter interessante dokumenter, kan disse søkeordene være nyttige. (Foto: Joar Vatlestad)

Hjelp å få

For å komme i gang kan nettsiden til Leer-Salvesen være et utgangspunkt. Om du vil lære mer om innsyn og hvordan man kan klage, kan du gå til Norsk Presseforbunds sider om offentlighet.

Om du trenger ekstra assistanse, kan Foss og Leer-Salvesen også bidra.

– Jeg prøver å hjelpe de jeg kan, og blir det for vanskelig så henviser jeg dem til Kristine, for hun kan jussen bedre enn meg, sier Leer-Salvesen.

På forsiden nå
  • Ben Welsh

    Bli med til New York og New Orleans

    Her er årets Stup/SKUP-kurs på besøk i Los Angeles Times for å lære hvordan denne storavisen arbeider med datajournalistikk. Nå kan du søke om å bli med på det neste kurset, som går til New Orleans og New York.
  • Espen Andersen og Maria Hasselgård

    Send inn ditt bidrag til Dataskup-prisen

    Nå kan du sende inn ditt bidrag for å konkurrere om Dataskup-prisen. Fristen for innsending av metoderapport er mandag 2. september kl. 11.00.                  
  • Paul 2019 Dataharvest

    Meld deg på Data-SKUP!

    SKUP-favoritten Paul Myers kommer til Data-SKUP på OsloMet lørdag 26. oktober. Der blir det flere nyskapninger, og du kan velge og vrake blant 48 sesjoner. Påmeldingen har nå åpnet.          
  • Kjetil Sæter og Markus Tobiassen

    Lær av vinnerne - les rapportene

    Dagens Næringsliv vant SKUP-prisen, mens VG, Aftenposten og Tønsbergs Blad fikk diplomer. Her kan du lese metoderapportene de leverte.
  • Vant Skup-prisen

    Dagens Næringsliv vant Skup-prisen

    DN vant Skup-prisen for sin Tidal-avsløring. VG, Aftenposten og Tønsbergs Blad vant Skup-diplom.
  • Internasjonal Reporter-pris

    Dagbladet vant Internasjonal Reporter-prisen

    – Det er fantastisk å vinne. Særlig siden journalistene vi samarbeidet med i Litauen og Latvia er til stede i salen, sier Dagbladets gravesjef.
  • Tora Håndlykken

    Tora Håndlykken: – Jeg tror på Sofie

     Det sitatet skulle aldri stått på trykk og vi er uenig i det Skarvøy sier i sitt intervju. Jeg tror på Sofie, sa VGs nyhetsredaktør Tora Håndlykken i paneldebatt om dekningen av Giske-videoen.
  • Skup-publikum

    Mediefolk på Skup: Dette er våre Skup-favoritter

    44 bidrag sloss om å vinne årets SKUP-pris. Blant disse er det særlig to graveprosjekter som peker seg ut som favoritter blant Skup-deltakerne.