Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

Skup-konferansen starter om

2019/10/26 09:00:00
Countdown placeholder
test
ProPublica
PRISVINNER: Ken Armstrong og en kollega vant Pulitzer-pris for historien om Marie.  Foto: Steve Ringman, The Seattle Times

Hans avsløring blir Netflix-serie

Historien om Marie vant Pulitzer-pris, ble podcast og bok. I 2019 kommer Netflix-serien, men før det skal en av journalistene, Ken Armstrong, fortelle historien på SKUP.

Av JOAR VATLESTAD

- Hun samarbeidet med politiet, og det fantes medisinske bevis. Likevel ble hun ikke trodd, sier Armstrong.

I 2016 vant han  og T. Christian Miller Pulitzer-prisen for forklarende journalistikk for saken “An Unbelievable Story of Rape”. Samarbeidet mellom de to journalistene ble til noe tilfeldig, for de jobbet ikke i samme mediehus.

Anmeldelse i Washington

I 2008 anmeldte 18 år gamle Marie en voldtekt i sin egen leilighet til politiet i Lynnwood, Washington. I avhør ble hun konfrontert med uoverensstemmelser i forklaringen sin, og av hennes tidligere fostermødre ble det sådd tvil om historien hennes.

Marie endte opp med å si at det hele var noe hun hadde funnet på, og godtok en ankeavtale for å ha forklart seg falskt. Her startet Armstrong sine undersøkelser for The Marshall Project, en non-profit nyhetsorganisasjon som jobber med det amerikanske rettssystemet.

To etterforskere i Colorado

I Golden, Colorado, tre år senere startet to etterforskere sine undersøkelser i forbindelse med en anmeldt voldtekt.

Deres arbeid førte dem på sporet av en serievoldtektsmann. Her startet Miller sine undersøkelser for ProPublica, en non-profit nyhetsredaksjon som produserer undersøkende journalistikk med moralsk kraft.De to historiene skulle vise seg å henge nøye sammen.

- Jeg ble kjent med at Miller jobbet med saken, og vi måtte bestemme oss for om vi skulle jobbe sammen eller konkurrere. Heldigvis valgte vi det siste, sier Armstrong, som nå jobber i ProPublica.

12.000 ord

Historiene til Armstrong og Miller ble sydd sammen til en. Resultatet ble en prisvinnende artikkel på 12.000 ord, en times lang podcast-episode på This American Life og en bok om hvordan voldtektsoffer blir møtt med skepsis og historien om Marie.

I artikkelen veksler historiene mellom Washington og Colorado, før de møtes på slutten.

- Fordelen med å fortelle historien som et narrativ er den emosjonelle kraften. Man forteller historien og lar leseren trekke ut det viktige uten å hamre det inn. Det tror jeg er mer kraftfullt. I boken forteller vi mer utdypende om lovhistorien i USA, seksualforbrytelser og avhørsmetoder. Den gir en mulighet til å gi mer kontekst, sier Armstrong.

Han lærte også mye av å jobbe med podcast.

- Podcast-episoden fokuserte på forholdene mellom personene og deres stemmer. Å høre stemmene til de involverte gir mer emosjonell resonans. Jeg hadde ingen erfaring med radio, så det ble en bratt læringskurve.

Intervju til en artikkel er ikke det samme som et radiointervju, sier Armstrong.

- I radio ønsker man historier, som man får med mer åpne spørsmål. Man må aldri avbryte, men la stillheten gå, for ofte vil folk si mer. Det har vært utfordrende.

Tillit

Artikkelen fikk mye oppmerksomhet, og Armstrong sier det var flere selskaper som var interessert i rettighetene. Valget falt på Netflix, og den åttedelte miniserien skal etter planen ha premiere i løpet av 2019.

- At Netflix kan gjøre denne historien på åtte timer i stedet for en film på to, gir manusforfatterne muligheten til å se begge sider i saken. Det er utrolig flinke folk som jobber med serien, sier Armstrong.

Det tok tid å få Marie til å fortelle sin historie, syv måneder for å være eksakt.

Vi kommuniserte gjennom advokaten hennes. Hun ville vite om min bakgrunn, Marshall-prosjektet og hva hennes historie ville bety. Tre eposter og en lang telefonsamtale, der jeg prøvde å svare på alle hennes spørsmål, bidro til at hun stilte. Det tok mye tid, men det var tid vel brukt, sier Armstrong.

Journalisten er glad for at både Marie, fostermødrene hennes og politiet har villet snakke med ham. De snakket om en ekstremt smertefull hendelse, men kan bidra til at sjansen for at det skjer igjen blir mindre.

Samarbeid og narrativ skriving

Under sin sesjon på SKUP har Armstrong flere ting han vil ta opp.

- Kombinasjonen av undersøkende journalistikk og narrativ skriving mener jeg er viktig. Vi ønsket spenning og lag med avsløringer, slik at leseren ikke visste hvor det bar før vi var der.

Armstrong vil også snakke om samarbeid på tvers av mediehus.

- Tidligere var det mer konkurranse, men det har endret seg. Nå har jeg vært involvert i samarbeid innad i bransjen og satt veldig pris på hvordan samarbeid og delte ressurser kan gjøre jobben vår bedre, sier Armstrong.

 

På forsiden nå
  • Kjetil Sæter og Markus Tobiassen

    Lær av vinnerne - les rapportene

    Dagens Næringsliv vant SKUP-prisen, mens VG, Aftenposten og Tønsbergs Blad fikk diplomer. Her kan du lese metoderapportene de leverte.
  • Vant Skup-prisen

    Dagens Næringsliv vant Skup-prisen

    DN vant Skup-prisen for sin Tidal-avsløring. VG, Aftenposten og Tønsbergs Blad vant Skup-diplom.
  • Internasjonal Reporter-pris

    Dagbladet vant Internasjonal Reporter-prisen

    – Det er fantastisk å vinne. Særlig siden journalistene vi samarbeidet med i Litauen og Latvia er til stede i salen, sier Dagbladets gravesjef.
  • Tora Håndlykken

    Tora Håndlykken: – Jeg tror på Sofie

     Det sitatet skulle aldri stått på trykk og vi er uenig i det Skarvøy sier i sitt intervju. Jeg tror på Sofie, sa VGs nyhetsredaktør Tora Håndlykken i paneldebatt om dekningen av Giske-videoen.
  • Skup-publikum

    Mediefolk på Skup: Dette er våre Skup-favoritter

    44 bidrag sloss om å vinne årets SKUP-pris. Blant disse er det særlig to graveprosjekter som peker seg ut som favoritter blant Skup-deltakerne. 
  • Kristoffer Egeberg, journalist og redaktør for nettstedet Faktisk.no viser Skup-deltakerne hvordan de kan grave i hverdagen.

    Slik avslører du falske nyheter

    Smarte bildesøk for å avsløre falske nyheter. Det var noe av det Kristoffer Egeberg i Faktisk.no delte i sesjonen «Bli en hverdagsgraver».
  • Uppdrag Granskings Nils Hanson

    Mener norsk presse er bedre på selvransakelse

    Uppdrag Granskings Nils Hanson delte sine gravetips på SKUP og fikk flere spørsmål om VGs Giske-dekning. Han mener det er mer åpenhet og selvransakelse i Norge enn i Sverige. 
  • Tarjei Leer-Salvesen og Kristine Foss

    De regnes som landets beste på innsyn - her er deres tre beste tips

    – Man blir mer uavhengig, får mer kunnskap, og gjør en bedre jobb, rett og slett, sier Fædrelandsvennens Tarjei Leer-Salvesen.