Av MARITA RAMSVIK
Høsten 2018 kom VG med historien om brødrene Magnus, Arvid og Lars Peder Holøyen fra Tolga, som nå er mest kjent som Tolga-saken.
VG har avslørt at de tre brødrene ble rapportert som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune, uten at de selv visste det, og at de ble satt under vergemål av fylkesmannen i Hedmark, mot deres egen vilje.
På SKUP skal de opptre i hovedsalen Oseberg lørdag kl. 14 for å snakke om metodikken i det journalistiske arbeidet. Det er ikke for sent å melde seg på konferansen, der det hittil er registrert 565 deltagere.
– Dette er områder som er preget av liten gjennomsiktighet. I denne saken har vi kunnet følge det offentliges saksbehandling fra sidelinjen. Vi klarer ikke å fri oss fra tanken om hva som kan skje i de sakene som ikke når medienes søkelys, sier Maria Mikkelsen, en av journalistene bak Tolga-avsløringen.
Det begynte med et tips
Journalist Frank Haugsbø har jobbet med Tolgasaken siden mai 2017. Det hele startet da VG ble tilsendt et tips fra en person som kjente familien Holøyen, og som hadde fått tillatelse av familien til å kontakte avisen.
Tipseren forteller om en sak, som for Haugsbø umiddelbart fremstod som både kompleks og vanskelig. En historie om tre brødre, satt under vergemål mot sin egen vilje, om en familie som følte seg hjelpeløs.
– Det var flere ting jeg reagerte på. For det første skrev tipseren at kommunelegen, som hadde skrevet legeerklæringene til brødrene, aldri hadde møtt dem i virkeligheten, og at diagnosen psykisk utviklingshemming var stilt uten utredning. Det andre var at vergene hadde tatt full kontroll over økonomien til brødrene. De hadde ikke penger til drivstoff, mat eller andre ting de trenger i hverdagen.
Er det mulig at en lege kan erklære at noen er psykisk utviklingshemmet, og gå inn for at de blir satt under vergemål, uten å ha møtt dem? Dette ville Haugsbø ha svar på.
Dagen etterpå satt han og fotograf Hallgeir Vågenes seg i bilen og kjørte fem timer til Tolga for å møte Holøyen-familien.
Møtte aldri legen
Etter å ha besøkt familien, og lest gjennom en haug med dokumenter, var det flere ting som skurret.
Dokumentene viste at kommunelegen hadde skrevet alle legeerklæringene på en og samme dag. Det samme gjaldt Fylkesmannen i Hedmark, som hadde fattet alle vedtakene om å sette brødrene under vergemål på brødrene på samme dag.
– Brødrene bekreftet til oss, da vi var på Tolga, at ingen av dem noen gang hadde møtt kommunelegen. Det faktum at vedtakene var gjort på samme dag, gjorde at det var grunn til å tro at de ikke hadde fått en grundig og individuell behandling, slik de etter loven skal ha, sier Haugsbø.
– Det stemmer at de tre brødrene fikk opprettet vergemål på samme dag, men det er ikke noe uvanlig ved det. Vi oppretter mange vergemål daglig, da dette er en av våre hovedoppgaver, sier Bernhard Caspari, direktør ved vergemålsavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark.
Diagnosene ga statlige midler
Det var et notat skrevet av en av brødrenes fastlege, som satt i gang graveprosjektet bak Tolga-saken slik vi kjenner den i dag.
Like før VG skulle publisere den første saken om Holøyen-brødrene, fikk Haugsbø tilsendt en henvisning. Den var skrevet av Arvid Holøyens fastlege, og ble sendt til Sykehuset Innlandet i desember 2013.
I henvisningen stod det at «det fra Tolga kommune er etterspurt diagnoser hos Arvid. Man etterlyser da om han kan ha en psykisk utviklingsdiagnose, som vel gir mer inntekter til kommunen.», forteller Haugsbø.
– Det var da vi oppdaget at det var knyttet statlige tilskudd til diagnosene, sier han.
Tolga-ordfører mener staten bør finne en annen inntektsmodell
Ordfører Ragnhild Aashaug i Tolga kommune har lest påstandene som fremmes mot kommunen.
– Helse- og omsorgstjenesten må i enkelte tilfeller be en lege om å undersøke om en pasient har en diagnose for å kunne gi nødvendig tilrettelegging og hjelp, sier Aashaug.
Hun forklarer videre at inntektssystemet i Norge er satt sammen slik at kommunen må registrere antall personer med diagnosen psykisk utviklingshemmet, for å kunne yte tjenester til dem og for å få penger til dette.
– Kommunen har dermed en legitim interesse i å etterspørre diagnose.
Videre viser hun til pressemeldingen publisert på kommunens nettsider.
Utfordrende dialog med det offentlige
Journalistene Maria Mikkelsen, Mona Grivi Nordman og Frank Haugsbø har jobbet tett med Holøyen-brødrene, og fulgt deres kamp mot flere offentlige etater.
Ved å følge brødrenes saksbehandling, opplevde Mikkelsen det svært vanskelig å få svar fra offentlige instanser. Hverken brødrene selv, eller VG-journalistene, fikk innsyn i brødrenes saksdokumenter.
– Det har vært utfordrende, og vi synes det er beklagelig. Hverken Tolga kommune eller Fylkesmannen i Hedmark aksepterte at brødrene opphevet taushetsplikten overfor oss. De ville heller ikke svare på spørsmål som gjaldt saksbehandling. Fylkesmannen i Hedmark nektet også Magnus Holøyen innsyn i egen sak, sier Mikkelsen.
Sensitive opplysninger
I vergemålsaker er det og alltid personsensitive opplysninger, som krever en stor grad av varsomhet for å beskytte personen under vergemål, forklarer Caspari, hos Fylkesmannen i Hedmark.
– Vi var på dette tidspunkt usikre på hvem som hadde utarbeidet fritakene, og var derfor svært forsiktige. Det var også et spørsmål om de angivelige personene fullt ut forstod hvilke konsekvenser det ville ha å oppheve vergemålene, skriver han i en e-post.
Siv Stuedal Sjøvold, rådmann i Tolga kommune, svarer på Mikkelsens påstander i en e-post.
– Det er mottatt en underskrevet fullmakt hvor man gir et vidt fritak av taushetsplikten etter anmodning fra VG, og kommunen har vurdert det dithen at vi ikke var forsikret om at pasienten/brukeren hadde innsikt i hvem opplysningene skulle formidles til, hvilke opplysninger som skulle formidles og hvilke konsekvenser videreformidlingen av opplysningene kunne få, skriver hun.
– Jeg oppfatter likevel at kommunen har svart på alle henvendelser fra VG, forsøkt å være åpne og å opplyse generelt om regelverk og saksbehandling, selv om vi ikke har besvart direkte spørsmål knyttet til sensitiv taushetsbelagt informasjon om enkeltbrukere», skriver hun.
Snakk med vanlige folk!
Etter VG-avsløringen har flere offentlige etater gransket Tolga-saken på oppdrag fra regjeringen, og i forrige uke var den ferske Tolga-rapporten klar.
Rapporten konkluderte med at Tolga-kommune har fått utbetalt 7 millioner kroner i urettmessig statlig støtte, som følge av feilført diagnose og registrering av brødrene. Og som følge av Tolga-saken har justisminister Tor Mikkel Wara bedt om at 18.000 personer kontaktes, for å sikre at vergemålet er frivillig, melder VG.
– Litt av moralen her er at det lønner seg å dra ut å snakke med vanlige folk, selv om saken i utgangspunktet kan virke vanskelig og håpløs. Det er viktig å følge opp tips, og ta seg tid til å snakke med dem det gjelder, for å kunne fange opp gode og viktige saker, sier Haugsbø.
Karen Prytz, tidligere kommunelege i Tolga kommune, skriver i en SMS til Skup at hun ikke kan kommentere saken, og viser til rapportene som er offentliggjort i forbindelse med saken.
