Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

SKUP-KONFERANSEN 21.–23. APRIL 2023

2023/04/21 14:00:00
Countdown placeholder
test
Klimadebatt
KLIMADEBATT: Fra venstre: Geir Ramnefjell, Frøy Gudbrandsen, moderator Mona Myklebust, Tone Tveøy Strøm-Gundersen og Tora Bakke Håndlykken. 

Kun 2 av 1500 SKUP-rapporter kommer fra klimafeltet

Bred enighet i VG, Aftenposten, BT og Dagbladet om å legge bedre til rette for undersøkende klimajournalistikk.

Av Lone Gunnerud

Lørdagens første seminar inviterte fire redaktører til debatt om klimakrisen, hvor de måtte svare for sine egne klimaprioriteringer. På forhånd hadde de fått spørsmål om hvor mange i deres redaksjon som jobbet fast med klimajournalistikk, samt hvordan de jobber.

SKUP-styret har i år gått gjennom alle metoderapportene som har blitt levert inn, totalt ovmtrent 1500 rapporter. Av disse er det kun to som handler om klima. Hvorfor er det slik? 

- Klimajournalistikk krever mye 

Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten, forteller at klimajournalistikk kan være vanskelig fordi det krever mye fagkunnskap. I Aftenposten har de en som jobber fast med dette. 

- Man kan være en dyktig journalist, men forståelsen av fagfeltet klima må man bruke ganske mye tid å sette seg inn i.

Hun sier videre at engasjementet rundt klimasaker er varierende, og at det ofte kan ha mye lavere lesertall enn forventet. 

- Man skulle trodd at en logisk konsekvens av at folk er opptatt av klima er at de også blir interessert i journalistikken om klima, men den sammenhengen er ikke så enkel. Det gjelder å jobbe mye med å finne ut av hvordan man skal lage klimajournalistikk som klarer å holde det engasjementet. 

Hun fortsetter:  

- Vi har sett i vår redaksjon at det er ganske krevende å få til. Det er ikke gitt at selv om engasjementet er så stort så treffer klimajournalistikken på det engasjementet. Den må finutvikles. 

Tora Bakke Håndlykken er nyhetsredaktør i VG som også har en fast ansatt som jobber med klima. Hun sier at hun ser et stort potensiale for norsk klimajournalistikk, men at alt arbeidet som må legges inn for å gjøre det mer konkret er et hinder.

- Jeg tror det ligger en utfordring i det at mye av klimajournalistikken blir abstrakt. Mange sier at de vil leser saker om klima, men når vi lager sakene så leses de ikke like godt. Det er en utfordring vi må ta, og jobbe oss vekk fra det abstrakte og mer mot det konkrete. 

Også VG har kun én journalist dedikert til klimajournalistikken.

- Satser på klimajournalistikk

Frøy Gudbrandsen, sjefredaktør i Bergens Tidende sier at hun har tatt klimakrisen på alvor, men savner det samme engasjementet hos de andre redaktørene. Hun forteller at Bergens Tidende har fire eller fem journalister som jobber fast med klimajournalistikk, til tross for at de er en mindre redaksjon enn de andre, og sendte en skarp utfordring til blant annet VG:

- Når vi i den lille avisa på Vestlandet klarer å få til kjempegod lesing på klimastoff så tenker jeg at de beste formidlerne i landet klarer det også. Så jeg tror det handler om vilje og prioritering, rett og slett. 

Av de åtte redaktørene som ble stilt spørsmål om hvor mange journalister som jobber fast med klima var det fire som svarte at de ikke hadde noen klimajournalister i sine mediehus. Et av disse var Dagbladet. Politisk redaktør i Dagbladet Geir Ramnefjell er selv opptatt av klima, men savner klimajournalister i egen redaksjon. 

- Jeg skulle ønske at vi hadde noen i redaksjonen som kun jobbet fast med klimajournalistikk, men det går an å organisere det på andre måter også. Vi har blant annet en redaktør som er ansatt som matskribent som det siste året har drevet noen av de viktigste og største sakene om livet i Oslofjorden. Så det finnes andre løsninger enn å ha en eller flere faste klimajournalister.    

- Visuelt er viktig 

Håndlykken mener at det skal mer til for at en klimasak skal engasjere, og understreker viktigheten av arbeidet til fotografer og videojournalister i dette feltet. 

- Jeg tenker at en god klimasak må være nær, personlig og konkret, den må engasjere og ikke minst må den være visuell. For det handler om å gjøre det relevant for folks hverdag, og da må man ut og dokumentere og få det nærmere inn på folk så de faktisk forstår hva dette dreier seg om. 

Hun sier videre: 

- Det er utrolig vanskelig å engasjere unge folk, som generelt er veldig opptatt av klima. Idet de leser sakene om rapportene og tallene og ser menn med dress i møterom, så slås det en slags bryter av. Jeg tror vi må forberede oss mye bedre og få en kombinasjon av breaking-hendelsene og den nære journalistikken som er mer relevant for deg og meg. 

- Det har skjedd et skifte i klimajournalistikken 

Kun 3 prosent av de sakene norsk presse skriver, handler om klima, men det kan se ut som det er en positiv utvikling. Ramnefjell mener at det har skjedd et skifte de siste årene, og at klima blir mer relevant i alle slags nyhetssaker. 

- Ja, definitivt. Jeg har sett et skifte i løpet av de siste 5-7 årene hvor det å drive med klimajournalistikk det ble oppfattet som en nisje, men nå har det gått inn i mainstreamen. 

Han fortsetter: 

- Jeg tror norske redaksjoner må ta innover seg at klima- og miljøspørsmål er så viktig grunnleggende del av samfunnsutviklingen så spiller det inn i de store sakene på en måte som vi kanskje ikke formidler godt nok, analyserer godt nok eller løfter godt nok frem.

På forsiden nå
  • Dataskup-prisen 2022

    Sunnmørsposten og Aftenposten vant Dataskup-prisen

    I tillegg fikk Bergens Tidende diplom. Les juryens begrunnelse her.
  • John og Nina

    Dette må du vite om Data-SKUP

    Første gang på Data-SKUP? Her er det du trenger å vite av praktisk info.        
  • pressens hus

    Aldri vært flere på Data-SKUP

    Det har aldri før vært så mange deltagere på Data-SKUP.  To dager før det starter, er det 241 registrerte påmeldinger, opp seks fra den forrige rekorden. Se hele listen under. Konferansen arrangeres på The Hub i Oslo kommende lørdag.            
  • På OsloMet

    Se hvem som har meldt seg på Data-SKUP

    Mandag morgen kl. 8.30 er det 206 personer som har meldt seg på  Data-SKUP, og vi regner med  at det kommer mange flere gjennom denne siste uken før arrangementet. Rekorden for antall deltagere er fra 2019, da 235 registrerte seg.                
  • Data-SKUP 2019

    Har kåret vinneren av Dataskup-prisen

    Juryen er ferdig med jobben, og nå kan du lese alle metoderapportene som konkurrerte om å vinne Dataskup-prisen. Prisen deles ut under festmiddagen på Data-SKUP lørdag 22. oktober.                                
  • Data-SKUP på The Hub

    Fem grunner til at du bør dra på Data-SKUP

    Om under to uker fyller Data-SKUP The Hub i Oslo for første gang. SKUP-styret lover et variert program med noen av de beste datagraverne i Europa på gjestelisten.      
  • Anna Myroniuk

    Meduza og Kyiv Independent til Data-SKUP

    Det russiske nyhetsnettstedet Meduza har blitt en av de viktigste kildene til kritisk journalistikk om krigen mot Ukraina. Kyiv Independent driver undersøkende journalistikk i krig. På Data-SKUP forteller de hvordan.              
  • Fredrick Malmberg

    Avsløringene som rystet Sverige før valget på Data-SKUP

    To store avsløringer rystet svenskene før valget i høst. På Data-SKUP forteller journalistene bak hvordan de jobbet for å sette dagsorden i valgkampinnspurten.