Lørdag 18. oktober møtes landets fremste datadrevne journalister til årets Data-SKUP-konferanse. Og, ikke overraskende, domineres årets program av journalistikkens nyeste verktøy og utfordring: kunstig intelligens.
For hva er egentlig de beste AI-verktøyene akkurat nå? Hvordan kan AI effektivisere arbeidsflyten din, skrive koder, bidra til store avsløringer og gjøre hverdagen gøyere? Og har Schibsted gått til sengs med fienden ved å innlede et samarbeid med OpenAI?
Svarene får du på årets Data-SKUP – som du kan melde deg på her.
– AI gir oss uendelig mange muligheter til å utvikle nye verktøy og effektivisere det som tidligere var tidkrevende journalistisk arbeid. Samtidig åpner bruken for en rekke nye dilemmaer. I årets data-SKUP-program favner vi begge deler, sier fungerende styreleder Ingvild Fjelltveit.
Hele programmet, spekket med AI-sesjoner, finner du ved å følge denne lenken.
Datajournalistenes superverktøy
AI byr på enorme muligheter. Det vet VG-journalist Anders Ihle Tovan alt om.
Han hadde allerede begynt å bruke AI i hverdagen da sjefen ga ham en utfordring: Hvor mange forbrukersaker kan du lage på to dager dersom du maksimerer AI-bruken? Svaret ble fem saker – og rekordhøyt abonnementssalg. Tovan kommer til årets Data-SKUP for å dele sin suksessoppskrift.
Det samme gjør selvsagt Aftenpostens AI-general, Per Kristian Bjørkeng, som skal dele sine beste AI-tips. I tillegg får vi høre fra TV 2-journalist Simen H. Strømme. Han bruker store deler av arbeidsdagen sin på å finne de beste AI-verktøyene for journalister, og på årets Data-SKUP viser han sine favoritter.
Hvor i h****** skal jeg starte?
«Med AI kan hvem som helst kode», sies det. Men hvor i h****** skal jeg starte?
Vel, det skal teknologijournalist i NRK, Sahara Muhaisen, Kajsa Garmann Lønrusten i Faktisk.no, datajournalist i DN, Jonas Bich Bakken, og Dagbladets AI-ansvarlig, Sondre Rahm, gjøre deg klokere på.
I sesjonen «Vi kan ikke kode – men se hva vi klarte å lage likevel!» forteller disse fire ikke-kodere hvordan de laget egne verktøy – helt uten hjelp fra utviklere.
Faktisk.no kommer også for å snakke om hvordan de bruker datajournalistikk, vibbekoding og kunstig intelligens for å finne svar på spørsmål det hadde vært håpløst å nærme seg for bare få år siden. Som: Hvordan begynte trenden med «Stem Frp»-kommentarer på Tiktok? Og er egentlig 17. mai-toget i Oslo fullt av utenlandske flagg?
AI som avslører
Årets program inneholder dessuten flere eksempler på hvordan AI blir brukt i større, avslørende graveprosjekter.
I Dagbladets prisvinnende prosjekt «De døde alene» avslørte avisen hvordan minst 450 mennesker har ligget døde i boligen sin i lang tid før de ble funnet de siste fem årene. Ola Strømman og Bernt Jakob Oksnes fra Dagbladets team forteller hvordan de skrapte 146 000 dødsannonser og minnesider – og brukte både koding og AI i prosjektet.
TV 2s «Skyggebarna» er også et resultat av kreativ AI-bruk, der journalistene brukte AI til å finne ut av hvem hovedstadens kriminelle barn faktisk er, hvor de bor, og hva de har gjort.
Til sengs med djevelen
AI byr imidlertid ikke bare på muligheter. Den nye teknologien reiser også store spørsmål. Hvordan kan redaksjonene bruke AI på en trygg og ansvarlig måte?
Det vakte reaksjoner da det i vinter ble kjent at Schibsted hadde inngått et samarbeid med AI-giganten OpenAI.
Noen jublet, andre rynket på nesen. Har Schibsted gått til sengs med djevelen? Konserndirektør Siv Juvik Tveitnes møter Tellef Raabe til debatt den 18. oktober.
I tillegg kommer den prisvinnende datajournalisten, Sondre Ulvund Solstad, fra The Economist for å vise hvordan datajournalistene i storavisen bruker AI i research og til å forme tekst – og som digitale motstandere som utfordrer dem på hvor de kan ta feil.
