Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

SKUP 17.-19. april

2026/04/17 09:00:00
Countdown placeholder
Nedtelling
Fra SKUP 2025 der TV2s "Russerhyttene" ble kåret til vinner.

Fra SKUP 2025 der TV2s "Russerhyttene" ble kåret til vinner. 

Skrive metoderapport? Dette ser juryen etter

SKUP-jurymedlem Fredrik Nordahl deler sine beste tips til en solid metoderapport: – Om du skal være med i toppen, må du ha vært innom samtlige av kriteriene

Fristen for innsending av metoderapport til SKUP-prisen 2026 nærmer seg med stormskritt: Den 12. januar skalkes lukene for nye innleveringer. Og i den sammenheng kommer SKUP-jurymedlem og journalist i Varden, Fredrik Nordahl, med en klar oppfordring:  

– For dere som er nysgjerrige på dette og tenker at “jo, søren, jeg skal lage metoderapport”. Ja, da er det bare å gå i gang nå!

Heldigvis har han også en rekke tips til hva man bør tenke på når man skal skrive metoderapport til SKUP. Disse delte Nordahl på et webinar i regi av Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og oss i SKUP mandag denne uken. 

Fikk du ikke deltatt? Fortvil ikke, her kommer Nordahls huskeliste!

Gjør forarbeidet

Den beste måten å forberede seg på å skrive metoderapport på, er ved å lese tidligere metoderapporter, forteller Nordahl. 

Metoderapporter fra tilbake til 90-tallet finner ved å klikke på denne lenken. 

– Finn saker dere er nysgjerrige på, og les metoderapportene. Det kan være vel så spennende som å ligge på sofaen og se på Netflix, sier Nordahl. 

I tillegg til dette gjelder det å sette seg inn i regelverket for innsending av metoderapporter. 

– Husk at målet med rapporten er å inspirere andre kolleger og sette dem i stand til å lære av dine valg og erfaringer - og kanskje også feil, sier Nordahl. 

Han minner også om at rapporten skal være på maks 20 sider. 

Sett deg inn i kriteriene 

Men hva ser egentlig juryen etter? Og hvordan vinner man SKUP-prisen? 

En pekepinn på det finner man ved å å ta en titt på de 13 kriteriene juryen bruker for å vurdere metoderapportene til SKUP. Og de går som følger: 

  • Nyhetsverdi
  • Ny metode
  • Konsekvenser
  • Egne undersøkelser
  • Originalitet
  • Motstand
  • Vesentlighet
  • Dokumentasjon
  • Kildekritikk
  • Kildehåndtering
  • Etiske problemstillinger
  • Formidling
  • Metoderapporten

Særlig de første fem kriteriene veier tungt, forteller Nordahl.

– Når juryen setter i gang, og i sluttspurten, så fokuserer vi mest på å vekte prosjektene mot de fem øverste kriteriene. Det er de som er de viktigste, men underveis bruker vi selvsagt alle kriteriene, sier Nordahl.

– Og om du skal være med i toppen, må du ha vært innom samtlige av kriteriene, legger han til. 

De fem tyngste

For enkelthetens skyld begrenser vi oss til en beskrivelse av de fem øverste kriteriene i denne artikkelen, men man må selvsagt sette seg inn i samtlige. Beskrivelsen av disse finner du her. 

1. Nyhetsverdi handler om at saken handler om forhold som ikke tidligere er kjent for offentligheten, og at nyheten er “oppsiktsvekkende og setter dagsorden”. Nyheten kan omfatte lokale, nasjonale og/eller internasjonale forhold. 
 

2. Ny metode viser til at arbeidet inneholder elementer av ny journalistisk metode som kan inspirere andre eller benyttes i andre sammenhenger. 
 

3. At saken har skapt konsekvenser innebærer at forholdene som avdekkes fører til konkret endring. At urett og feil kam bli rettet, hvis dette er mulig. 

– Konsekvens skal henge høyt, og det er ikke konsekvens slik vi ser det at saken får oppmerksomhet i form av debattinnlegg eller spørsmål til politikere, supplerer Nordahl. 

4. Kravet om egne undersøkelser går på at arbeidet består i selvstendige undersøkelser, initiert av redaksjonen, rundt de forhold som arbeidet omhandler, og ikke er basert på arbeid som andre meder eller eksterne kilder har initiert. 

– Om dere har et prosjekt der dere har har blitt inspirert av andre, så få gjerne med det i metoderapporten. Ydmykhet og gavmildhet overfor andre er nyttig, legger jurymedlem Nordahl til. 

5. Til slutt vektlegger juryen også sterkt originaliteten i prosjektet, altså at arbeidet er basert på en egen idé, som andre ikke har utført tidligere. Og om utgangspunktet er inspirert av andre, bør det fremgå av metoderapporten, forteller Nordahl. 

Sjekklisten

Til slutt byr også Nordahl på en sjekkliste over hva en metoderapport bør inneholde, og den ser slik ut: 

  1. Innsendere: Navn på journalist(ene) som har gjort jobben og for hvilken redaksjon.
  2. Tittel på arbeidet, prosjektet: innledning (og gjerne en oppsummering)
  3. Slik kom arbeidet i gang: Tips, observasjon, kildepleie, pålegg fra redaktør (vær raus og ærlig)
  4. Metode: Fortell hvordan arbeidet ble utviklet og strukturert. Begrunn hvorfor dere velger å undersøke det dere gjør: Hvilke hypoteser dere hadde. Redegjør grundig for bruk av metoder, spesielle problemstillinger du/dere har støtt på, kildevalg og kildekritikk. (NB: Det kreves ikke at du røper eventuelle kilder som er lovet kildevern)
  5. Etikk
  6. Spesielle utfordringer
  7. Motstand
  8. Organisering av arbeidet
  9. Dette er nytt
  10. Konsekvenser

Til slutt kommer vedleggene, som skal inneholde en fullstendig liste over publiseringer med tittel, dato og medium.

Lykke til med skrivingen! Og PS: Om du ikke har meldt deg på SKUP 2026 enda, så kan det gjøres her. 

På forsiden nå