Vi har gjennomgått alle innsendte metoderapporter og søkt etter ordene «Kunstig Intelligens», «KI», «AI», «Artificial Intelligence», «Chat» og «GPT», en øvelse Journalisten gjorde i 2024.
Den gangen ble ett eller flere av disse ordene og begrepene nevnt i 13 av de 49 innsendte rapportene. Til sammen bidrag fra 10 mediehus.
I år nevner godt over halvparten av de innsendte rapportene «Kunstig Intelligens», «KI», «AI», «Artificial Intelligence», «Chat» og/eller «GPT». Det skal sies at det på innsendingssiden sto skrevet noe om bruken av KI, som kan ha påvirket innsendere til å skrive om det i årets rapporter.
– Men likevel er det tydelig at de fleste som nevner KI har brukt det i større eller mindre grad. I tillegg til at vi ser en utbredt bruk av vibekoding i år, som ikke vi har sett i like stor grad tidligere, sier høgskolelektor Espen Strømme ved NLA Høgskolen.
Vibekoding er et begrep som går ut på at man får hjelp av KI får hjelp til å lage koder, til å for eksempel sortere funn eller analysere store mengder data.
KI ser på porno
Graveredaksjonen sørøst fikk en KI-modell til å finne ut av om det var en økning av voldelig porno på nett fra 2014 til 2024, ved hjelp av koder de laget selv.
– Oppgaven krevde at vi laget helt nye metoder for bildeanalyse, dersom ikke de neste månedene skulle tilbringes bak lukkede kontordører med tvilsomt materiale på dataskjermen, står det i metoderapporten.
Et problem var at de største og lettest tilgjengelige KI-modellene ikke ville godta oppgaver som inkluderte bilder av sex.
Et skritt på veien mot en løsning ble å søke om usensurert tilgang til Azure OpenAi: En løsning NRK hadde gjennom Microsoft. Der fikk redaksjonen deaktivert alt av sperrer.
En ny utfordring oppsto: KI-modellen ville ikke se på videoer, men den ville se på bilder. Dermed ble den fôret med stillbilder fra videoene.
– Den fant mer av både lugging, spanking og kvelning i 2024 enn i 2014, står det i rapporten.
Her kan du lese alt om prosjektet.
Kjersti Nipen og Eline Johnsen Helledal var blant dem som jobbet med prosjektet, og forteller at KI nå er et viktig journalistisk verktøy som alt mulig annet.
– Utfordringen er at alt må sjekkes nøye, og man må gå flere runder. Så vi var nødt til å se noe porno likevel, for å kontrollere det modellen fant. Det som er spennende er hvordan man med KI kan fortelle nære historier, og at det ikke blir rene datasaker, sier Nipen.
Brukte falske kilder
Blant de noe mindre mediehusene hvor KI har spilt en sentral rolle er iTromsøs “AI-skandalen”.
Redaksjonen brukte kunstig intelligens til å undersøke hvordan Tromsø kommunes forslag om nedleggelse av skoler og barnehager ville ramme barn og foreldre i Tromsø.
– Redaksjonen utviklet en KI-basert graveassistent for å søke i tusenvis av sider grunnlagsdokumenter, og brukte verktøyet til hypoteser, research og vinklinger, står det i rapporten.
Redaksjonen skriver videre at de i mars var først ute med avsløringen om at skolerapporten inneholdt falske, trolig KI-genererte kilder.
Fra mars til juli utviklet iTromsø en egen KI-detektor, som viste at sentrale deler av rapporten bar preg av generisk KI-språk uten lokale analyser.
– Kunstig intelligens vil bli stadig viktigere i undersøkende journalistikk. Datamengdene er så store i dag at det nesten er umulig å gjøre jobben vi har gjort manuelt, sier Lars A. J. Giske.
Før jobbet han i iTromsø, nå er han leder for redaksjonelle verktøy, tjenester og AI i Polaris Media produkt.
Han mener det er viktig at lederne i aviser i Norge satser på kompetanseheving.
– Tiden er inne for å komme ned fra gjerdet. Send journalister på kurs, og sørg for aktivt å søke kunnskap. Man må i hvert fall ikke melde seg ut, sier Giske.
Det å leke seg uten å nødvendigvis publisere alt man eksperimenterer med ved hjelp av KI, mener han er et sted å begynne.
– Alt må selvfølgelig sjekkes av det man gjør ved hjelp av KI som metode, men teknologien blir bare bedre og bedre med årene, sier Giske.
– Færre feil med tradisjonelle metoder
Selv om høgskolelektor Strømme mener det er bra at det eksperimenteres med KI i norske redaksjoner, mener han fortsatt at de tradisjonelle metodene for undersøkende journalistikk er best.
– De er mer treffsikre. Det kan nok hende at KI er noe man bruker mye nå og at det ikke blir like mye brukt framover. Noen finner nok også ut at dette er en grei måte å jobbe med undersøkende journalistikk på.
