Av MARITA RAMSVIK
Lederkursene var blant de mest populære sesjonene under fjorårets konferanse, og i år utvider SKUP med fire helt nye sesjoner om graveledelse.
Gravejournalistikk kan tidvis være tungt og krevende. Derfor er det viktig med gode ledere, som forstår hva som må til for å få lykkes med graveprosjekter av god kvalitet.
I fjor arrangerte SKUP-konferansen kurs i graveledelse for aller første gang, og til SKUP-styrets overraskelse ble disse kursene blant de mest populære på fjorårets konferanse.
— Da vi begynte med ledersporet i fjor, regnet vi med at det skulle komme mellom 15 til 20 personer, men det kom over 100 personer på hvert av lederkursene, sier SKUP-leder John Bones.
I år satser SKUP enda mer på graveledelse, og holder totalt fire ulike sesjoner om dette temaet i årets program.
Skal gi bred innsikt i graveledelse
SKUP-kursene i graveledelse har som mål å gi deg en bred og god innsikt i hva som må til for å lede graveprosjekter på en god måte. Kursene henvender seg både til mellomledere og redaktører, men kan også være nyttig for gravejournalister, forklarer Bones.
— Vi viderefører noe av det vi hadde i fjor, men har også lagt til mye nytt. Vi vet for eksempel at det er et stort behov for kunnskap om graveledelse i mindre redaksjoner, derfor har vi en egen sesjon om akkurat det, sier Bones.
I likhet med i fjor kommer Anders Sooth Knutsen, leder av Dagsorden-redaksjonen i VG. Han skal vise hvordan VG plukker ut de beste gravesakene, og hvordan de blir ledet og jobbet frem. En annen tilbakevendende gjest er VG sin skrivecoach, Svein Kjølberg, som skal fortelle deg hvordan du kan fortelle om en god og komplisert avsløring på en god måte.
—Vi har også med oss Gard Lehne Borch Michalsen, gründeren bak Medier24, som har gått fra å lansere sin egen avis, til å bli redaktør i E24 Dine penger, sier Bones.
Hva lærte han på veien? Det kan du få svar på i sesjonen «Fra kjøkkenbordet til Schibsted-toppen».
Få med deg gravesjefens beste tips
Helt nytt er også sesjonen «Gravesjefens beste tips» med Nils Hanson, som var mangeårig prosjektleder og ansvarlig redaktør for Uppdrag granskning i SVT. Han vil gi konkrete tips både til ledere og gravejournalister.
— Jeg kommer til å snakke om hvilke feil jeg har gjort, og hva jeg har lært av dem. Det er minst like viktig å snakke om mislykkede prosjekter, som de vellykkede, slik at andre kan unngå å gjøre samme feil, sier han.
Han kommer også til å snakke om hvordan journalister kan unngå hva han kaller for tunnelsyn, der en risikerer at bare en side av saken blir hørt. Han sier det er viktig å respektere de menneskene som granskes og å lytte til deres argument, til tross for at de holdes ansvarlig for store feil.
— En av de viktigste tingene jeg har lært, er at man må ha et system for kvalitetssikring. Det handler om å finne et system som sikrer god faktasjekk, men som også sikrer at man gjennomfører en rettferdig granskning mot personene du undersøker.
I sesjonen kommer Hanson til å fortelle om hvordan han har jobbet med å skape et slikt system for Uppdrag granskning.
Graving i små redaksjoner
Lederkurs om hvordan det kan drives gravejournalistikk i små redaksjoner, er fordelt på to ulike sesjoner.
Kurset «Graving i en liten avdeling», holdes av Tinna Gudmundsdottir, redaksjonssjef i Dagens Næringsliv. Hun skal blant annet snakke om hvordan man prioriterer gravejournalistikk i små avdelinger. Det gjør hun på bakgrunn av å ha reportasjeledet to SKUP-kandidater: Tidal (DN i 2018) og Nerdrum (Dagbladet i 2012). Begge sakene vokste frem i små avdelinger.
I kurset «Bli en lokal graveleder» kommer Jonas Mjaaland, nyhetsredaktør i Fædrelandsvennen, og Inger-Lise Hansen, som er reportasjeleder i NRK Sørlandet.
Mjaaland vil snakke om hvordan det kan graves lokalt, mens Hansen kommer til å snakke om hvordan NRK region Sør satser digitalt, både på nett og mobil.
—Jeg leder en gruppe bestående av fem journalister, der hver person har ulik spisskompetanse. Vi driver ikke med renspikket graving, men lager fordypende og tematisk journalistikk. Jeg skal fortelle hvordan vi lager kule digitalsaker, ved hjelp av nye fortellermåter, som treffer et ungt publikum, sier Hansen.
