Marit Evertsen Grimstad og Elisabet Høye fra «FBI redder høna» forteller om hvordan de laget serien. Foto: Adrian Nielsen
Serien hadde en klar agenda: De ville gjøre noe med det store, skjulte matsvinnet i Norge.
– Vi lagde et begrep på det: Forandringsjournalistikk, sier Grimstad engasjert etter foredraget.
Får æren for høne-comeback
Blant annet ville Grimstad og Høye få det norske folk til å spise høner igjen, i stedet for at de blir gasset og brukt i betong. De inviterte bransjen og matkjeder med på en dugnad for å få hønene slaktet og ut i butikkene som mat.
Tidligere denne uka kom nyheten om at Nortura igjen starter med å slakte høner – og NRK-serien får æren.
– Ærlig og redelig
– Alle journalister vil vel på et vis påvirke samfunnet. Vi hadde bare et mål vi uttalte. Vi synes det var ærlig og redelig, sier Høye om balansegangen mellom å være journalist og aktivist.
– Vi tenkte at hvis vi skulle skape forandring, måtte vi være tydelige på vårt eget engasjement, fortsetter hun.
– For det var et genuint engasjement bak, understreker Grimstad.
Kjente på grensa
De forteller likevel at de spesielt ved to anledninger kjente at de nærmet seg grensen for hva som var journalistikk:
– Den ene var da vi kontaktet store dagligvarekjeder om å samarbeide med oss. Den andre var da vi jobbet med å få slakta høner i Sverige. Vi fylte ut skjemaer, sjekket koder og emballasje – mye som ikke er innenfor vårt fagfelt. Da var vi ikke journalister, men aktivister, sier Høye.
De påpeker at de hele veien hadde diskusjoner om etikk og juss.
– Vi står veldig inne for serien. Det har ikke gått smertefritt, og vi har hele veien måtte undersøke hele det journalistiske bildet og stilt kritiske spørsmål, sier Grimstad som videre forteller at de har vært åpne også i møtet med de som ikke er enige med dem, som for eksempel Dyrevernalliansen.
Åpenhets-mantra
Grimstad og Høye er enige om at åpenhet er deres mantra, og mener det er viktig for gravejournalister å tenke på.
– Det er fint å være tydelig med standpunktet sitt. Det kan bidra til en positiv forandring i samfunnet, sier Høye.
– Det er ikke så skummelt å være åpen og ærlig. Det var nyttig for å få kilder og tilgang til kilder, sier Grimstad.
De mener ikke at å ha et standpunkt egner seg i alle saker, men mente matsvinn passet godt. Ikke minst på TV.
– Jeg har aldri gjort noe som har fått så stort engasjement før, og har aldri blitt kontaktet så mye, både med ros og ris, nesten ikke ris, sier Grimstad før Høye utfyller:
– Det har vært helt uten sidestykke. Vi har heller ikke fått så mye kritikk for metoden vår som vi kanskje trodde vi skulle få.
