Foto: Adrian Nielsen
Han holder foredrag fredag kveld om sine erfaringer som TV 2-journalist i krigsherjede områder. Han har nettopp vist et klipp av at han og hans team blir beskutt på direkte TV. Sendingen bare fortsetter, etter at de har kommet seg i skjul bak en bil. «Har vi fortsatt forbindelse?» spør en litt fortumlet Græsvik i klippet, hvorpå studio svarer ja.
– Vi kjørte inn i Mosul med irakiske soldater. Vi stilte oss opp på en plass og begynte å rapportere direkte på TV, sier Græsvik til publikum.
De hadde i forkant vurdert at det var trygt å reise inn til Mosul. Men det var én ting man ikke skulle, og det var å komme i nærkontakt med IS. Græsvik forteller at de irakiske soldatene de var sammen med virket bekymringsløse, og bidro til at de følte seg relativt trygge da de stilte seg opp på den åpne plassen.
– Men vi burde ikke stått så eksponert.
Han forteller at det var de hjemme som ble mest bekymret da situasjonen oppsto.
– Jeg måtte bruke hele kvelden på å debriefe sjefene mine. De ble engstelige. Vi svarte at vi ikke hadde tid til å snakke med dem, vi hadde masse å gjøre. Vi rakk aldri å bli redde.
Foto: Adrian Nielsen
Det er nettopp de der hjemme som oftest har det vanskelig med å takle at man er i krigsområder, mener Græsvik. Han viser et nytt klipp, fra Serena Hotel i Kabul. I 2008 følger de utenriksminister Jonas Gahr Støre, da hotellet blir angrepet. En norsk journalist, Carsten Thomassen i Dagbladet, blir drept.
–Min datter, som da var 11, hadde til da blitt skånet for det arbeidet jeg gjorde. Men da hun fikk se kisten hans, forsto hun at det var farlig.
Han forteller at han snakket mye med datteren om jobben sin etter at Thomassen ble drept.
– Det er krevende for dem rundt deg når man reiser ned. Det tenkte jeg ikke noe særlig på, det trodde jeg heller ikke andre tenkte mye på.
Når det gjelder å rapportere objektivt fra krigsområder, sier Græsvik at det så å si er umulig. Man føler som oftest sympati med de menneskene man er sammen med, og ser ting fra deres synspunkt. Derfor er det desken som må sørge for at seeren får den objektive dekningen, mener han.
Han forteller også at de kurses i førstehjelp og håndtering av krisesituasjoner før de drar ut.
– Vi så hvor viktig dette kurset var på Serena Hotel, sier han.
Til tross for farene sier Græsvik at han liker å være reporter der det skjer, og vil fortsette.
– Skal alle reise ut i krigsområder? Nei. Noen klarer ikke mer en en gang. Skal man sende folk år etter år? Kanskje. De som har gjort det før er mer robuste og har erfaringer.
