Av Johanna Magdalena Husebye
SKUP-foredraget til NRK programledererne Sigrid Sollund og Fredrik Solvang var populært. Det var mye latter i salen da de to illustrerte god intervjuteknikk ved hjelp av klipp fra programmet.
På programmet sto hersketeknikk, men de erfarne journalistene snakket også mye god intervjuteknikk generelt, og hvordan de forbereder seg før sending.
– Vi vet alltid hvilken type intervju vi skal ha, om det er kritisk, opplysende, eller bare et koseintervju. I Dagsnytt 18 er det mye av det kritiske intervjuet, så andre journalister er mye bedre på de følelsesladde intervjuet enn oss, sier Solvang.
Tvekamp
De to beskriver det kritiske intervjuet i studio som en liten tvekamp.
– Direkteintervjuet er godt egnet til å drive kritisk journalistikk. Det er en ren og åpen form for journalistikk med få anledninger til misforståelser eller sitatjuks, sier Solvang.
Programlederne forteller at det i Dagsnytt 18 er en fast regel at ingen intervjuobjekter for spørsmålene på forhånd. Intervjuobjekter får kun vite tema, og hvor programlederne vil hen med intervjuet.
– Da kan vi avsløre posisjoner, og inkonsekvenser i argumentasjonen på direkten. Vi har ulike måter å tilnærme oss intervjuene på, men begge prøver alltid å finne huller i argumentasjonen, sier Solvang.
Hersketeknikker
Sollund og Solvang sier det er veldig viktig å være godt forberedt før de går inn i studio.
– Jeg får en dårlig følelse i studio når jeg ikke vet hva jeg egentlig spør om, eller hva som er kjernen i saken. Det handler om å være best mulig forberedt, og lytte selv om det er mange spørsmål på blokken som man har lyst å stille. Ellers kan man gå glipp av det som er kritikkverdig, sier Sollund.
Lang erfaring har gjort de to programlederne flinke til å plukke opp på kildenes hersketeknikker. Ifølge duoen er hersketeknikker spesielt brukt av profesjonelle kilder. Teknikkene brukes ikke bare av kildene under sending, men også på forhånd.
– Når vi ringer for å spørre om noen vil delta i programmet kan vi høre «Jeg skal ikke legge meg opp i deres redaksjonelle vurdering, men det kommer til å se veldig rart ut for dere om dere velger denne saken,» er et klassisk eksempel. Hersketeknikk handler om å få den andre til å føle seg dum, liten, utilstrekkelig og inkompetent. Jeg vil tro de fleste journalister har opplevd ovenfra og ned holdningen, om at vi ikke vet hva vi driver med, sier Sollund.
Beholde autoritet
Solvang og Sollund forteller at kilder i blant kan komme med negative kommentarer rett før det røde lyset kommer på, eller true med å ikke stille opp som gjester i fremtiden.
– Det er viktig å lære seg å gjenkjenne, kontre og parere hersketeknikker. Man må hele tiden forsøke å beholde autoriteten, om noen forsøker å legge ord i andre sin munn og heller argumentere mot en mening som ikke finnes er det viktig å påpeke dette. Be dem om å holde seg til saken. Å lytte er en av de viktigste egenskapene man kan ha, sier Sollund.
