Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

Skup-konferansen starter om

2019/03/29 09:00:00
Countdown placeholder
test
Christopher Goffard om podkasten «Dirty John»

Christopher Goffard, journalisten bak «Dirty John» podcasten, er på SKUP for å fortelle hvordan den utrolige historien ble gravejournalistikk. (Foto: Hanna Kristin Hjardar)

– Ingen har skremt meg slik som han

Amerikanske Christopher Goffard, journalisten bak «Dirty John» podcasten, sier han ikke vet om han hadde laget dokumentaren hvis John Meeham fortsatt var i live.

Av Johanna Magdalena Husebye

«Dirty John» podcasten har tatt USA med storm. I hvert fall de 22 millioner menneskene som har lastet ned radiodokumentaren om John Meeham, best kjent som «Dirty John», og Debra Newell, som innså at mannen hun elsket ikke var den han gav seg ut for å være.

Ett år

Journalisten bak podcasten, Christopher Goffard fra avisen The Los Angeles Times, har vært avis-journalist i over tjue år. Han forteller på SKUP at han aldri har opplevd en så stor reaksjon for tidligere saker som podcasten har fått.

NB: Resten av saken inneholder spoilers, om du ikke ønsker å vite hvordan «Dirty John» ender, ikke les videre.

– Historien begynte egentlig med John Meehans død. Det er veldig sjeldent drap i Newport Beach. En annen reporter i byen, Hannah Fry, var den som skrev om drapet først. Hun oppdaget at han hadde flere besøksforbud mot seg, og man innså at det var mer til historien. Når obduksjonsrapporten ble offentlig begynte ballen å rulle, forteller Goffard.

Goffard sier arbeidet med podcasten tok opp det meste av året i fjor.

– Det var Terra Newell, Debra sin datter, som først viste interesse til å fortelle historien. Hun hadde drept Meehan i selvforsvar, og opplevde at folk kom bort og sa «Hei, jeg har hørt at du drepte en fyr», fordi ingen visste mer enn det, sier journalisten.

– Ingen sa noe godt

Han har selv gjennomført alle intervjuene i podcasten, og sier at det å jobbe radio for første gang i sin karriere var en overgang.

– Vi fikk hjelp fra erfarne folk som lærte meg alle mulige triks. Den største forskjellen var kanskje at det måtte være stille under intervjuene. Noen intervju ble gjort i varme biler, eller med en sko over mikrofonen, sier han og smiler.

Goffard sier det kan være utfordrende å skildre livet til en person som er død, men mener historien om Meehams liv er så tett til virkeligheten som han kunne ha fått det.

– Jeg har snakket med alle jeg kunne finne som hadde hatt noe kontakt med Meeham i det hele tatt. I tillegg hadde vi e-poster, brev, lydopptak, og mye mer. Det var umulig å finne noen som kunne si noe pent om mannen, sier han.

– Skremmer meg

Journalisten sier at ifølge eksperter han har snakket med passer Meeham perfekt profilen som psykopat. Dette fordi han ikke hadde sympati, var manipulerende, impulsiv, og ikke klarte å ha en vanlig relasjon til noe annet menneske.

– Han var en fulltids bedrager som jaktet på kvinner. Som krimreporter har jeg skrevet om mange skumle folk som seriemordere og snikmordere, men noe med denne fyren skremmer meg mer enn noen andre har, sier Goffard. 

– Hadde han vært i live vet jeg ikke om jeg hadde syntes det var verdt det å skrive om ham, for da hadde jeg blitt et mål, legger han til. 

Journalisten sier han synes det er synd at Debra Newell har fått kritikk på sosiale medier fordi hun lot seg lure av Meeham.

– Jeg synes hun var modig som var villig til å stille opp og dele sin historie med verden. Hun gjorde det for å sette fokus på at det finnes menn som Meeham der ute som utnytter og traumatiserer kvinner. Og for å forhåpentligvis spare andres liv, sier han.
 
Goffard tror en av årsakene til at podcasten har tatt sånn av er at flere kan kjenne seg igjen på en eller annen måte. 

– Mange av oss har vært vitne til at en vi er glad i er fanget i en usunn relasjon som de ikke kommer ut av. Det jeg ville ha gjort annerledes med podcasten i dag hadde vært å inkludere flere av ekspert-kildene jeg snakket med, for å sette enda mer fokus på tematikken. Så hadde kanskje reaksjonene mot Debra Newell også vært litt mildere, avslutter han. 

På forsiden nå
  • Bernt Olufsen

    44 bidrag slåss om SKUP-prisen

    Her er listen over årets metoderapporter. 44 bidrag slåss om SKUP-prisen.
  • skup-kuben

    14. januar er fristen for å levere metoderapport

    Fristen for å sende inn metoderapporter for 2018 er mandag 14. januar kl. 9.00. Etter det begynner SKUP-juryen arbeidet.
  • Vinnerne og Bernt Olufsen

    Nå kan du melde deg på SKUP 2019

    Påmeldingen til SKUP 2019 er nå igang, og det er ingen grunn til å vente. Det er først til mølla som gjelder for å få plass på konferansehotellet Quality i Tønsberg 29.-31. mars.      
  • Dataskupprisen 2018 NRK

    SKUP-prisen utdeles 30. mars

    Her mottar Maria Hasselgård og Espen Andersen Dataskup-prisen for arbeidet med Legekoden. Neste pris, SKUP-prisen, utdeles under festmiddagen på SKUP-konferansen i Tønsberg 30. mars.
  • Kandidater 2018 Dataskup

    Har kåret vinneren av Dataskup-prisen

    Juryen har talt: Ett av disse bidragene har vunnet Dataskup-prisen. Hvem det er, blir kunngjort under festmiddagen på Data-SKUP kommende lørdag. Rekordmange 225 skal delta på arrangementet.                      
  • OsloMet festsalen

    Kun 25 plasser igjen, sjekk påmeldingene!

    Det nærmer seg 200 deltagere på Data-SKUP, og det er kun 25 plasser igjen. Sjekk hvem som er påmeldt nederst i denne artikkelen.                          
  • Bernt og Geir Terje

    Geir Terje Ruud nytt jurymedlem

    NTBs utviklingsdirektør Geir Terje Ruud er valgt til nytt medlem av SKUP-juryen etter Trond Sundnes som gikk ut da han fikk ny jobb som sjef for de globale publikasjonene i DN-eier NHST
  • Gard Steiro og Natalie Remøe Hansen

    Over 100 påmeldte på Data-SKUP

    Onsdag ettermiddag er det over 100 påmeldte på Data-SKUP, og det tikker inn med nye registreringer hver dag. Meld deg på før det er for sent!