Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

DATA-SKUP STARTER OM

2019/10/26 09:00:00
Countdown placeholder
test
Christopher Goffard om podkasten «Dirty John»

Christopher Goffard, journalisten bak «Dirty John» podcasten, er på SKUP for å fortelle hvordan den utrolige historien ble gravejournalistikk. (Foto: Hanna Kristin Hjardar)

– Ingen har skremt meg slik som han

Amerikanske Christopher Goffard, journalisten bak «Dirty John» podcasten, sier han ikke vet om han hadde laget dokumentaren hvis John Meeham fortsatt var i live.

Av Johanna Magdalena Husebye

«Dirty John» podcasten har tatt USA med storm. I hvert fall de 22 millioner menneskene som har lastet ned radiodokumentaren om John Meeham, best kjent som «Dirty John», og Debra Newell, som innså at mannen hun elsket ikke var den han gav seg ut for å være.

Ett år

Journalisten bak podcasten, Christopher Goffard fra avisen The Los Angeles Times, har vært avis-journalist i over tjue år. Han forteller på SKUP at han aldri har opplevd en så stor reaksjon for tidligere saker som podcasten har fått.

NB: Resten av saken inneholder spoilers, om du ikke ønsker å vite hvordan «Dirty John» ender, ikke les videre.

– Historien begynte egentlig med John Meehans død. Det er veldig sjeldent drap i Newport Beach. En annen reporter i byen, Hannah Fry, var den som skrev om drapet først. Hun oppdaget at han hadde flere besøksforbud mot seg, og man innså at det var mer til historien. Når obduksjonsrapporten ble offentlig begynte ballen å rulle, forteller Goffard.

Goffard sier arbeidet med podcasten tok opp det meste av året i fjor.

– Det var Terra Newell, Debra sin datter, som først viste interesse til å fortelle historien. Hun hadde drept Meehan i selvforsvar, og opplevde at folk kom bort og sa «Hei, jeg har hørt at du drepte en fyr», fordi ingen visste mer enn det, sier journalisten.

– Ingen sa noe godt

Han har selv gjennomført alle intervjuene i podcasten, og sier at det å jobbe radio for første gang i sin karriere var en overgang.

– Vi fikk hjelp fra erfarne folk som lærte meg alle mulige triks. Den største forskjellen var kanskje at det måtte være stille under intervjuene. Noen intervju ble gjort i varme biler, eller med en sko over mikrofonen, sier han og smiler.

Goffard sier det kan være utfordrende å skildre livet til en person som er død, men mener historien om Meehams liv er så tett til virkeligheten som han kunne ha fått det.

– Jeg har snakket med alle jeg kunne finne som hadde hatt noe kontakt med Meeham i det hele tatt. I tillegg hadde vi e-poster, brev, lydopptak, og mye mer. Det var umulig å finne noen som kunne si noe pent om mannen, sier han.

– Skremmer meg

Journalisten sier at ifølge eksperter han har snakket med passer Meeham perfekt profilen som psykopat. Dette fordi han ikke hadde sympati, var manipulerende, impulsiv, og ikke klarte å ha en vanlig relasjon til noe annet menneske.

– Han var en fulltids bedrager som jaktet på kvinner. Som krimreporter har jeg skrevet om mange skumle folk som seriemordere og snikmordere, men noe med denne fyren skremmer meg mer enn noen andre har, sier Goffard. 

– Hadde han vært i live vet jeg ikke om jeg hadde syntes det var verdt det å skrive om ham, for da hadde jeg blitt et mål, legger han til. 

Journalisten sier han synes det er synd at Debra Newell har fått kritikk på sosiale medier fordi hun lot seg lure av Meeham.

– Jeg synes hun var modig som var villig til å stille opp og dele sin historie med verden. Hun gjorde det for å sette fokus på at det finnes menn som Meeham der ute som utnytter og traumatiserer kvinner. Og for å forhåpentligvis spare andres liv, sier han.
 
Goffard tror en av årsakene til at podcasten har tatt sånn av er at flere kan kjenne seg igjen på en eller annen måte. 

– Mange av oss har vært vitne til at en vi er glad i er fanget i en usunn relasjon som de ikke kommer ut av. Det jeg ville ha gjort annerledes med podcasten i dag hadde vært å inkludere flere av ekspert-kildene jeg snakket med, for å sette enda mer fokus på tematikken. Så hadde kanskje reaksjonene mot Debra Newell også vært litt mildere, avslutter han. 

På forsiden nå
  • På OsloMet

    101 allerede påmeldt - se hvem de er

    Over fem uker før Data-SKUP 26. oktober er det allerede påmeldt over 100 deltagere. Antallet ligger godt over fjoråret, da det til slutt ble 227 deltagere.                
  • Helena Bengtsson, Nils Mulvad og Brigitte Alfter

    Skal kåre vinneren av Dataskup-prisen

    Det er sendt inn seks metoderapporter som skal konkurrere om Dataskup-prisen. Juryen er den samme som de tre siste årene.
  • Ben Welsh

    Bli med til New York og New Orleans

    Her er årets Stup/SKUP-kurs på besøk i Los Angeles Times for å lære hvordan denne storavisen arbeider med datajournalistikk. Nå kan du søke om å bli med på det neste kurset, som går til New Orleans og New York.
  • Espen Andersen og Maria Hasselgård

    Send inn ditt bidrag til Dataskup-prisen

    Nå kan du sende inn ditt bidrag for å konkurrere om Dataskup-prisen. Fristen for innsending av metoderapport er mandag 2. september kl. 11.00.                  
  • Paul 2019 Dataharvest

    Meld deg på Data-SKUP!

    SKUP-favoritten Paul Myers kommer til Data-SKUP på OsloMet lørdag 26. oktober. Der blir det flere nyskapninger, og du kan velge og vrake blant 48 sesjoner. Påmeldingen har nå åpnet.          
  • Kjetil Sæter og Markus Tobiassen

    Lær av vinnerne - les rapportene

    Dagens Næringsliv vant SKUP-prisen, mens VG, Aftenposten og Tønsbergs Blad fikk diplomer. Her kan du lese metoderapportene de leverte.
  • Vant Skup-prisen

    Dagens Næringsliv vant Skup-prisen

    DN vant Skup-prisen for sin Tidal-avsløring. VG, Aftenposten og Tønsbergs Blad vant Skup-diplom.
  • Internasjonal Reporter-pris

    Dagbladet vant Internasjonal Reporter-prisen

    – Det er fantastisk å vinne. Særlig siden journalistene vi samarbeidet med i Litauen og Latvia er til stede i salen, sier Dagbladets gravesjef.