Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

SKUP STARTER OM

2020/03/27 16:00:00
Countdown placeholder
test
Christopher Goffard om podkasten «Dirty John»

Christopher Goffard, journalisten bak «Dirty John» podcasten, er på SKUP for å fortelle hvordan den utrolige historien ble gravejournalistikk. (Foto: Hanna Kristin Hjardar)

– Ingen har skremt meg slik som han

Amerikanske Christopher Goffard, journalisten bak «Dirty John» podcasten, sier han ikke vet om han hadde laget dokumentaren hvis John Meeham fortsatt var i live.

Av Johanna Magdalena Husebye

«Dirty John» podcasten har tatt USA med storm. I hvert fall de 22 millioner menneskene som har lastet ned radiodokumentaren om John Meeham, best kjent som «Dirty John», og Debra Newell, som innså at mannen hun elsket ikke var den han gav seg ut for å være.

Ett år

Journalisten bak podcasten, Christopher Goffard fra avisen The Los Angeles Times, har vært avis-journalist i over tjue år. Han forteller på SKUP at han aldri har opplevd en så stor reaksjon for tidligere saker som podcasten har fått.

NB: Resten av saken inneholder spoilers, om du ikke ønsker å vite hvordan «Dirty John» ender, ikke les videre.

– Historien begynte egentlig med John Meehans død. Det er veldig sjeldent drap i Newport Beach. En annen reporter i byen, Hannah Fry, var den som skrev om drapet først. Hun oppdaget at han hadde flere besøksforbud mot seg, og man innså at det var mer til historien. Når obduksjonsrapporten ble offentlig begynte ballen å rulle, forteller Goffard.

Goffard sier arbeidet med podcasten tok opp det meste av året i fjor.

– Det var Terra Newell, Debra sin datter, som først viste interesse til å fortelle historien. Hun hadde drept Meehan i selvforsvar, og opplevde at folk kom bort og sa «Hei, jeg har hørt at du drepte en fyr», fordi ingen visste mer enn det, sier journalisten.

– Ingen sa noe godt

Han har selv gjennomført alle intervjuene i podcasten, og sier at det å jobbe radio for første gang i sin karriere var en overgang.

– Vi fikk hjelp fra erfarne folk som lærte meg alle mulige triks. Den største forskjellen var kanskje at det måtte være stille under intervjuene. Noen intervju ble gjort i varme biler, eller med en sko over mikrofonen, sier han og smiler.

Goffard sier det kan være utfordrende å skildre livet til en person som er død, men mener historien om Meehams liv er så tett til virkeligheten som han kunne ha fått det.

– Jeg har snakket med alle jeg kunne finne som hadde hatt noe kontakt med Meeham i det hele tatt. I tillegg hadde vi e-poster, brev, lydopptak, og mye mer. Det var umulig å finne noen som kunne si noe pent om mannen, sier han.

– Skremmer meg

Journalisten sier at ifølge eksperter han har snakket med passer Meeham perfekt profilen som psykopat. Dette fordi han ikke hadde sympati, var manipulerende, impulsiv, og ikke klarte å ha en vanlig relasjon til noe annet menneske.

– Han var en fulltids bedrager som jaktet på kvinner. Som krimreporter har jeg skrevet om mange skumle folk som seriemordere og snikmordere, men noe med denne fyren skremmer meg mer enn noen andre har, sier Goffard. 

– Hadde han vært i live vet jeg ikke om jeg hadde syntes det var verdt det å skrive om ham, for da hadde jeg blitt et mål, legger han til. 

Journalisten sier han synes det er synd at Debra Newell har fått kritikk på sosiale medier fordi hun lot seg lure av Meeham.

– Jeg synes hun var modig som var villig til å stille opp og dele sin historie med verden. Hun gjorde det for å sette fokus på at det finnes menn som Meeham der ute som utnytter og traumatiserer kvinner. Og for å forhåpentligvis spare andres liv, sier han.
 
Goffard tror en av årsakene til at podcasten har tatt sånn av er at flere kan kjenne seg igjen på en eller annen måte. 

– Mange av oss har vært vitne til at en vi er glad i er fanget i en usunn relasjon som de ikke kommer ut av. Det jeg ville ha gjort annerledes med podcasten i dag hadde vært å inkludere flere av ekspert-kildene jeg snakket med, for å sette enda mer fokus på tematikken. Så hadde kanskje reaksjonene mot Debra Newell også vært litt mildere, avslutter han. 

På forsiden nå
  • Ola Haram og Vegard Venli

    Meld deg på SKUPs og IJs graveskole

    Det er fortsatt noen plasser igjen på SKUPs og IJs graveskole. I fjor ble det fulltegnet i god tid før konferansen, og det nærmer seg fullt i år også. Er du rask, får du plass!
  • uriks-åpning

    Snart fullt på SKUPs festmiddag

    Vil du oppleve utdelingen av SKUP-prisen? Meld deg på konferansen nå hvis du vil være sikret plass i Oseberg under festmiddagen. Lokalet har plass til 578 gjester, og til nå er det solgt 548 billetter. Se hvem som har meldt seg på!
  • Verifisering Amman

    Internasjonal masterclass før SKUP

    For første gang arrangerer SKUP en internasjonal masterclass i gravejournalistikk før SKUP-konferansen i Tønsberg. Der deltar journalister og redaktører fra Asia, Afrika og Midt-Østen/Nord-Afrika. I tillegg er det plass til noen få norske deltagere, og det er nå åpnet for søknader.
  • Oseberg

    300 allerede påmeldt - se hvem de er

    300 har allerede meldt seg på SKUP-konferansen, og TV 2 topper listen over påmeldte - så langt.  
  • Premie SKUP-prisen

    43 bidrag slåss om SKUP-prisen

    Det er sendt inn 43 metoderapporter som skal konkurrere om SKUP-prisen. Juryen under ledelse av Bernt Olufsen begynner å lese rapportene denne uken.
  • DN vant 2019

    Reglene for innsending av metoderapport

    Det eneste krav som stilles er at arbeidet er publisert i kalenderåret 2019, eller det har skjedd en utvikling dette året som dokumenterer verdien av tidligere publiserte arbeider.
  • Juryleder

    Alt du trenger å vite om innsending av metoderapportene

    Her alt du trenger å vite om innsending av metoderapportene. Maks lengde er 20 sider, og frist for innsending er mandag 13. januar kl. 10.00.
  • Kjetil Sæber og Markus Tobiassen

    Husk å levere metoderapport innen 13. januar

    Det er bare fire uker igjen til metoderapportene må være levert. Mandag 13. januar kl. 10.00 er siste frist, og det er lov å levere tidligere!