Av Paul André Sommerfeldt
Gjennom en rekke oppslag kunne Budstikka i 2017 dokumentere kritikkverdige forhold både om penger som ikke ble gjort rede for, om barnehagedriften og økonomiske disposisjoner.
Artikkelserien startet med tips fra en mor som var bekymret for den økonomiske situasjonen i barnehagen. Kommunen var ikke interessert i å undersøke forholdene, men da sommervikar Nora Rydne ble satt på saken begynte ballen for alvor å rulle.
På SKUP fikk publikum høre hvordan det å gå gjennom regnskap og offentlig dokumentasjon som er fritt tilgjengelig kan gi journalistiske resultater uten at man behøver å være ekspert på feltet.
Se på strukturene
De to sier at alarmbjellene bør ringe hos journalister når man kommer over eierstrukturer som fremstår usedvanlig kompliserte.
– For oss ble dette et rødt flagg. Vi så at barnehagen hadde en struktur som var egnet til å ta penger ut av systemet, sier Lars-Erik Nygaard (nå journalist i Vi Menn).
Journalistene fra Budstikka minnet om at fullstendige regnskap kan bestilles gratis fra Brønnøysundregisteret, og at notene i regnskapet kan avsløre viktige sammenhenger. I arbeidet med sakene kom det også fram nye og vesentlige opplysninger i tilsvarsrunden.
Mer «grums»
Budstikkas Nora Rydne tror dessuten det kan være mer «mat» for journalister om flere redaksjoner følger i avisens fotspor.
– Kommunene er ganske naive og har ikke tid. Om man begynner å lete i private barnehager tror jeg man kan finne en del «grums» rett og slett fordi det er så lett å slippe unna med, sier Rydne.
