Av ANNE-SOFIE DORGELO
Mina Liavik Karlsen og Eva Akerbæk i Faktisk.no og har faste prosedyrer for å sjekke fakta. Artiklene de gjennomgår, er saker som de får tilsendt og som trender på nett.
– Når man starter med en sak er det lett å tro at det er ganske enkelt, men så pleier det alltid å bli mye mer. Det er vanskelig å gi seg når man først starter, men det er ikke alltid vi har ressursene til det, sier Akerbæk under foredraget på Data-SKUP lørdag.
Hver dag fylles innboksen deres med artikler fra personer som er usikker på informasjonen de kommer over faktisk stemmer.
– Vi rekker ikke å gå gjennom alle sakene, men prioriterer de som trender på nett og som har nådd ut til mange. Ofte veier vi en sak opp mot om den er interessant nok til å bruke mye tid og ressurser på den, sier Liavik.
– Det er ikke alltid at det er interessant å skrive en sak om noe som faktisk stemmer, med mindre det er stor usikkerhet rundt om det som står stemmer, utdyper hun.
Hvem bør vinne Dataskup-prisen? Les metoderapportene her, og gjør deg opp en mening.
Når Faktisk-redaksjonen går i gang med en case, har de faste faktasjekk-trinn.
– Det første vi gjør er å kontakte avsender. Vi spør alltid om hvordan de har kommet frem til den informasjonen som står i teksten, slik at det ikke blir noen misforståelser. Vi oppsøker ikke bare den ene kilden som er oppgitt, men også andre som kan si noe om påstanden, sier Akerbæk.
Ofte må det mye research til for å bekrefte eller avkrefte påstanden, noe som betyr at de kan komme til å bruke flere uker på å komme til en konklusjon.
– Research-fasen starter ofte med søk på Google. I løpet tiden må man ofte gjennom tunge dokumenter på flere sider, noe som viser til hvor ressurskrevende det er, sier Liavik.
Liavik og Akerbæk tipser også om å bruke Statistisk sentralbyrå (SSB) som et verktøy for å sjekke om tall stemmer overens.
– Det tar 30 sekunder å sjekke om det som står opplyst stemmer. Det kan også være lurt å bli god til å søke i Google, lære seg de ulike søkemetodene.
