SKUP-PRISEN 2020:
«Equinor-skandalen i USA»
Historien om da Statoils første sjef, Arve Johnsen, kom til Stavanger i desember 1972 er velkjent. Johnsen la seg til å sove på kontorgulvet, i soveposen og med frakken over seg, alt for å spare bedriften for hotellutgifter.
Nesten 50 år senere er det få spor etter denne nøysomheten. Med et ualminnelig bredt spekter av metoder har årets SKUP-prisvinner systematisk plukket fra hverandre historien om den norske industrigiganten. Statoil, nå Equinor, ble ikke en Askeladden som dro ut i verden og skapte nye oljeeventyr. Da selskapet kom til Texas oppførte sjefer seg som cowboyer og ødslet bort penger. Faktisk over 200 milliarder kroner. Et tall som riktignok ble ført opp i en fotnote på side 288 i årsrapporten, men som DNs journalister kom frem til etter å ha saumfart nær all tilgjengelig offentlig informasjon om selskapet i inn- og utland, etter å ha dechiffrert hemmelige internrevisjonsrapporter, drevet avansert regnskapsanalyse for å beregne de reelle tapene og ikke minst gjennom en nennsom og tillitvekkende behandling av kilder som hadde alt å tape.
Med sine detaljerte og oppsiktsvekkende avsløringer om Equinors USA-satsing, vil selskapets omdømme for all ettertid blande seg med famøse bilder av overprisede kalkuner og blinkende røde regnskapstall.
Juryen gratulerer Morten Ånestad, Lars Backe Madsen, Marie Melgård og Terje Erikstad i Dagens Næringsliv med SKUP-prisen for 2020.
SKUP-diplom 2020:
«De feilopererte»
Å legge seg på operasjonsbordet på et sykehus er å gi fra seg kontrollen. Det er å være sårbar. Det er å gi sykehuset og kirurgen den aller største tilliten.
Enkelthistorier om feilopererte på sykehuset i Flekkefjord var publisert i lokalmedia, men ble alltid avvist av ledelsen ved sykehuset, gjerne med lokalpolitiske argumenter.
Da tok NRK Sørlandet tak i saken på ordentlig.
Et nitid og systematisk arbeid gjennom 2019 og 2020 har avdekket sannheten – og omfanget. Sterke enkeltskjebner kombinert med metodisk graving har vist lesere og seere, ikke bare i Agder, men over hele landet, at dette ikke dreier seg om lokalpolitikk. Det handler om vanlige sørlendingers liv og helse.
Prosjektet har møtt kraftig motstand underveis, og juryen bemerker spesielt at de lokale protestene – representert ved for eksempel lokalavisa, lokal-politikere og til og med politifolk i Flekkefjord – må ha vært svært krevende å stå i.
Konsekvensene av prosjektet er mange og store: Tilsynssaker og granskninger har påpekt lovbrudd. Statens Helsetilsyn har bedt politiet reise straffesak mot Sykehuset Sørlandet. Og ikke minst - 450 pasienter som er operert på Sykehuset Sørlandet vil nå få gjort nye medisinske vurderinger av sin sykehistorie.
Juryen gratulerer Kari Jeppestøl Arntzen, Christina Cantero, Heidi Ditlefsen, Jon Anders Møllen, Odd Isungset, Siv Kristin Sællmann og Per-Kåre Sandbakk ved NRK Sørlandet med SKUP-diplom.
SKUP-diplom 2020:
«SMS-ene som åpnet grensene»
Å drive undersøkende journalistikk under en pandemi med svært inngripende tiltak handler om å dokumentere konsekvensene av Regjeringens politikk. Det er samfunnskritisk og uhyre viktig.
Men det har også vært svært krevende, blant annet å få innsyn i beslutningsprosessene. Hemmelighold, sein og manglende journalføring er noen av hindringene journalistene møtte i arbeidet med denne saken.Journalistene har gjort et imponerende gravearbeid, samtidig som de har drevet dag-til-dag nyhetsarbeid om koronapandemien.
Aftenpostens journalister har brukt innsynskrav, klagesaker, innhenting av data og dokumentanalyse til å samle mest mulig informasjon. De har sendt over 2000 innsynskrav, og i om lag 280 saker fikk de avslag. De har systematisk bedt om underlagsmateriale fra tabeller og grafer, for å kunne gjøre egne analyser. Slik kunne de forstå dataene på nye måter og koble dem til andre datasett.
Journalistene avdekket de politiske prosessene forut for at regjeringen ga noen av Norges rikeste bedrifter unntak fra karantenereglene for utenlandske arbeidstagere. Saksbehandling via SMS avslørte bånd mellom lobbyister og beslutningstagere, og avdekket at koronaforskriften ble endret til tross for advarsler fra fagfolk, og med lynrask saksbehandling. Importsmitte var en av årsakene til høyt smittetrykk og at Norge igjen måtte stenge ned.
Juryen gratulerer Daniel Røed-Johansen og Per Anders Johansen i Aftenposten med SKUP-diplom 2020.
SKUP-diplom 2020:
«Da Norge stengte ned»
Når et helt land blir satt i en form for unntakstilstand over natta, blir noen hardere rammet enn andre. Hva skjer med de sårbare ungdommene når helsesykepleieren blir satt til å jobbe med smittesporing? Hvordan oppleves det for en psykisk utviklingshemmet at familien får besøksforbud? Hvor går den rusavhengige når klinikken lukker døra på dagen? Hvem ser omsorgssvikten når skolen og barnehagen er stengt?
Gjennom 700 separate innsynsbegjæringer og bygging av omfattende datasett satte to journalister seg fore å finne svarene som myndighetene ikke hadde. Og å gjøre jobben som ikke ble gjort.
Synsing om hvem som ble hardest rammet av de inngripende koronatiltakene ble erstattet av tall, fakta og rystende historier om de menneskelige konsekvensene.
Journalistenes grundige gransking dokumenterer at det var nettopp de mest sårbare gruppene som ble de største taperne da Norge stengte ned.
I iveren etter å begrense smitten, satte stat, fylke og kommuner lover til side, droppet tilsyn og strupet rettssikkerheten.
VGs avslørende arbeid har ført til varige endringer på nasjonalt nivå, og diplomvinnerne har til fulle oppfylt samfunnsoppdraget i Vær Varsom-plakaten.
Juryen gratulerer Mona Grivi Norman og Ronny Berg i VG med SKUP-diplom 2020.
I talen før utdelingen av SKUP-prisen sa Bernt Olufsen dette:
Vårens vakreste eventyr
SKUP er vårens vakreste eventyr i journalistikken. Fjorårets vinner av prisen for Norges beste undersøkende journalistikk ble betegnet som en sliteseier. Jeg tror vi kan si det samme etter årets mønstring av metoderapporter.
Vi har lagt bak oss et arbeidsår som ble veldig annerledes. Gravegrupper og datarom ble erstattet med hjemmekontor, teams og karantene. Begrenset kildepleie. Reisenekt. Arbeidsvilkårene for kritisk og undersøkende journalistikk ble ekstra krevende.
Samtidig ble medienes samfunnsoppdrag med ett viktigere enn noen gang de siste 75 år. Under en pandemi består dette oppdraget av ulike deler: Det gjelder å formidle livsviktig informasjon fra myndighetene til befolkningen. Og ikke minst – kontrollere virkningene av de mest inngripende tiltak som våre myndigheter har iverksatt i fredstid.
SKUP-juryen har i vinter vurdert 40 metoderapporter fra mediehusene. Nesten en fjerdedel av disse handler om håndteringen av Korona-pandemien. Denne uka fikk vi presentert de første konklusjonene til den regjeringsoppnevnte Korona-kommisjonen. Det slår oss raskt at mye av den urett og de mangler som det rapporteres om her, allerede er påpekt gjennom grundig og fortløpende undersøkende journalistikk i flere nyhetsmedier.
Vi har sett mye imponerende arbeid. Fremfor alt har flere redaksjoner utviklet gode løsninger for å holde befolkningen oppdatert om pandemiens utvikling og virkninger på ulike områder.
Statsministeren har skrytt av myndighetenes åpenhet under pandemien. Dette stemmer dessverre ikke helt overens med inntrykket som metoderapportene til SKUP etterlater. En koordinert innsamling av data og utviklingstrekk er fortsatt mangelvare i stat, fylker og kommuner. De journalistiske undersøkelser forblir en innsynskamp mot byråkratiet i alt for stor grad.
Etter første halvår konstaterte f. eks. Aftenposten at antall innsynsbegjæringer via Elinnsyn var økt med 16 prosent, samtidig som en million færre dokumenter var journalført i samme periode. Vi forstår at det kan bli mye armer og bein i håndteringen av en pandemi. Likefullt er det utillatelig å holde vesentlig informasjon unna de offentlige journaler.
Enkelte redaksjoner har opplevd hundrevis av avslag på sine begjæringer om innsyn i pandemihåndteringen. Taushetsplikt og intern saksbehandling topper listen over begrunnelser, men det er forstemmende å registrere at hensynet til rikets sikkerhet også tas i bruk for å hindre at befolkningen får innsyn. Og det er lite imponerende å se at statens regionale forvaltningsorganer har høyst ulike oppfatninger om hvorvidt et innsynskrav er berettiget.
Det er godt å se at SKUP-journalistene hittil ikke er vaksinert mot gravende undersøkelser i pandemiens kjølvann. Likevel skulle vi ønske at mange redaksjoner hadde gravd dypere og delt sine funn med offentligheten. I bunken av metoderapporter glimrer mange lokalaviser med sitt fravær. Det er uforståelig og dypt beklagelig hvis landets store lokalavis-konsern, som Amedia og Polaris, ikke ser verdien av å satse sterkere på undersøkende journalistikk. De siste årene har jo bevist at graveprosjekter er bestselgere av abonnement.
Selv om mønstringen til SKUP preges mye av de fem-seks største redaksjonene, som også har stor tilgang på datakraft, ligger det mye god læring i metoderapportene fra lokalaviser. SKUP handler som kjent om å dele journalistisk metode. Og det kritiske samfunnsoppdraget er ikke mindre for små enn for store redaksjoner.
SKUP-juryen forsøker alltid å løfte fram gode eksempler på viktig, lokal gravejournalistikk. Det vil vi også gjøre i år. Men størrelse og utstyr er ikke i seg selv et kriterium som juryen anerkjenner. Vi legger hovedvekten på nyhetsverdi, ny og kreativ metode, egne undersøkelser og motstand – konsekvens. Dette er kriterier som passer for både liten og stor.
Det viktigste er og blir vår evne til å stille kritiske spørsmål og søke svar gjennom gode kilder, egne undersøkelser og tilgjengelig dokumentasjon.
