Den daværende Aftonbladet-fotografens bilder, som blant annet viser drepte ungdommer liggende i vannkanten på Utøya, har aldri blitt publisert i Norge. Lørdag ble de vist frem for de fremmøtte på SKUP.
Etterpå fulgte en debatt med ansvarlig redaktør Gard Steiro i VG, nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten og nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV2 om hvorfor bildene ikke er brukt i norske medier.
– Det er en veldig viktig dokumentasjon fra en av de mest alvorlige hendelsene i norsk historie. Jeg er veldig glad for at Aftonbladet var til stede og fikk tatt disse bildene, sa Steiro fra scenen.
Likevel vil hverken han, Solbrække eller Strøm-Gundersen publisere bildene nå. På spørsmål om hvorfor ble spesielt hensynet til pårørende, etterlatte og overlevende trukket frem.
– Vi som sitter i norske medier, må også ta dette hensynet til de pårørende. Vi må veie dette opp mot hverandre, sa Steiro.
– Viktig med kontinuerlig diskusjon
Redaktørene var samtidig enige om at det er sannsynlig at bildene vil bli publisert en gang i fremtiden.
– Det er ikke slik at det er en beslutning som gjelder for evig tid. Det er viktig at vi har denne diskusjonen gående ganske kontinuerlig, sa Strøm-Gundersen.
– Utøya-bildene vil bli publisert en dag, sa Steiro.
En mulig publisering av Hammarströms bilder ble ifølge redaktørene grundig diskutert i deres respektive redaksjoner i forbindelse med 10-årsmarkeringen av terrorangrepet i fjor sommer. Steiro mener dette ikke var den rette konteksten å publisere bildene i.
– Det er en veldig tung dag for de pårørende. Da må man finne en annen anledning, og en annen argumentasjon, enn at det er ti år siden det skjedde.
Ønske fra pårørende en mulig anledning
Solbrække trakk på sin side frem en mulig anledning der det kunne være mer aktuelt å publisere bildene.
– En ting som kanskje skal til er at de pårørende til akkurat den ene ungdommen vi ser på et bilde faktisk ønsker at vi skal publisere det bildet i en kontekst fordi vedkommende har lyst til å fortelle. Det mener jeg er en typisk anledning som vi også utforsket nå i sommer, men det var ingen som ønsket det.
Strøm-Gundersen påpekte samtidig at det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle de berørte etter terroren er like synlige i offentligheten.
– Vi må være bevisst på at vi skal ta hensyn også til de som ikke nødvendigvis fronter synspunkter og meninger i offentligheten. Å snakke med pårørende, etterlatte og overlevende vil være en del av beslutningsgrunnlaget, men det kan aldri være avgjørende.
Fra scenen ble det også flere ganger nevnt at 22. juli er godt dokumentert, både gjennom bilder av skadde ungdommer som kom i land, og gjennom dekningen av rettssaken.
– Det første spørsmålet en redaktør skal stille er «hvorfor skal vi publisere dette nå? Hvorfor skal offentligheten vite dette?», og når det gjelder 22. juli mener jeg at det er såpass gjennomdokumentert at det hensynet ikke er sterkt nok nå, mot at en mor eller en far skal se sitt døde barn på det bildet, sa Solbrække.
