Av Lone Gunnerud
Bent Skjærstad har vært utenriksreporter i TV2 i mange år, og kom rett fra flyplassen for å snakke på SKUP. Han var i Odessa da krigen brøt ut og kan fortelle om sterke scener.
- Vi så familier som satt i gatene og lagde molotov-cocktails. Det var en utvikling fra frykt til sinne, og man kunne se det tydelig på befolkningen der vi var.
Han forteller videre at arbeidet var tydelig preget av omfattende planlegging for å sørge for at de holdt seg trygge.
- Arbeidet besto av 90 prosent logistikk, 5 prosent journalistikk og 5 prosent semantikk. Vi hadde også sikkerhetsrådgivere, men vi reiste ikke rundt med dem slik som de andre fra TV2 gjorde. Planlegging et veldig viktig sikkerhetstiltak, men det er også veldig vanskelig. Den planen du lagde i går funker ikke nødvendigvis i dag. For oss er det viktigste å holde historien i live, og da må man planlegge hver eneste dag, og passe på at alle er trygge.
Alltid vanskelig å dra
- Jeg kan ikke huske et øyeblikk i mitt liv hvor min jobb føles så viktig, meningsfull og kritisk som nå.
Slik åpner Hege Moe Eriksen årets første foredrag på årets SKUP. I årets første innslag snakker Bent Skjærstad, Clarissa Ward, Gina Grieg Riisnæs og Andreas Arnseth om hvordan det var å være journalist i Ukraina under krig.
Clarissa Ward er en av SKUP-helgens aller første gjester. Hun er CNNs fremste utenrikskorrespondent og har dekket krig i ulike deler av verden i 20 år.
Ward kom nylig hjem fra Ukraina, hvor hun har jobbet med å dekke hendelsesforløpet under krigen de siste sju ukene.
- Det er alltid vanskelig å dra fra en konfliktsone, særlig når man har tilbragt mye tid der. Det er mye skyldfølelse som er assosiert med å forlate et slikt sted. Det svirrer tanker om at man kunne eller burde gjort mer eller at det man ikke gjorde var bra nok, og da er det viktig å være snill med seg selv.
- Mange av følelsene man vanligvis assosierer med krig må dyttes til side så man får fortalt de viktige historiene. Det kan være vanskelig, men på den andre siden så er en stor del av jobben vår å være vitne. Når noen forteller deg hva de har opplevd eller hva de har sett eller hvem de har mistet, er det viktig at vi er tilstede i det øyeblikket.
I slutten av januar valgte Ward å dra til Ukraina og var der i flere uker før selve invasjonen begynte. Hun forteller at hun skjønte at krigen var i gang etter det hun beskriver som et “surrealistisk” øyeblikk:
- Putin hadde holdt en kort tale tidlig på morgenen, og bare minutter etter talen var ferdig kunne man høre eksplosjoner over alt rundt oss, og kollegene våre i Kiev kunne fortelle at de hørte det samme. Da skjønte vi at krigen hadde begynt.
Ward sier videre at det er vanskelig for de som ser på hjemmefra å skjønne alle faktorene som blir tatt med i beregningen til enhver tid.
- Man må passe på mange ting: Det blir mørkt, vi kan ikke være her for lenge, det er problemer med sikkerhet, hvor langt er det til hotellet, hvordan kommer vi oss tilbake til hotellet og så videre. Å fortelle historien er den viktigste delen, men det er mye mer som blir tatt i betraktning enn hva man ser hjemmefra.
Flere norske journalister ble trukket ut fra Kiev tidlig etter at krigen startet, mens CNN fortsatte dekningen med journalister i krigssonen. Ward forteller at de valgte å være der noen uker lenger, og at sikkerhetstiltakene ble en svært sentral del av arbeidet.
- Menneskene jeg jobber med er alle veldig erfarne i krigssoner, mange av oss har gjort det i 10-20 år. Vi jobber med en sikkerhetskonsulent som reiser med oss, og vi setter oss ned og utvikler risikovurderinger, vi skriver konkret hva planen er og hvor vi skal, hvilke “checkpoints” vi kommer til å reise gjennom, hvilke kjøretøy vi bruker og vi dokumenterer alt med bilder. I tillegg er det viktig at vi har flere mulige kommunikasjonsveier og flere reserveløsninger. Det er rett og slett veldig mye arbeid som går inn i sikkerheten, selv på svært korte reiser.
- Man vil ha en solid plan på plass før du reiser fra hotellet så du ikke møter på noen overraskelser. Og det er en krigssone, så du kommer til å bli overrasket. Man kan ikke planlegge alt, men jo mer tid og arbeid du legger inn i en slik plan jo større er sannsynligheten for at du kan holde deg selv og teamet ditt trygt.
