Av Sondre Lindhagen Nilssen
– Nokså tidlig skjønte vi at det var oss mot alle. Vi følte at ingen ville oss noe godt.
Det sa en åpenhjertig Trond Kristiansen til en sal med med flere hundre journalister under SKUP-konferansens første sesjon fredag. Viggo Kristiansens bror var rolig da han kjørte fra Kristiansand til Tønsberg fredag ettermiddag. Men da han så de innledende videobildene, kom følelsene.
NRK-journalist Fredrik Solvang ledet panelsamtalen. Den besto av Kristiansen-brødrenes fetter Thomas Bergstøl og forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr. Han har skrevet to bøker om Baneheia-saken.
Rett før de gikk på scenen, var SKUPs styreleder Nina Selbo Torset tydelig på at feilene som ble begått av pressen under mediedekningen, aldri må skje igjen.
– Vanvittig skremmende
Thomas Bergstøl var kun 15 år gammel da familiens liv ble snudd på hodet.
– Det store «pressemonsteret» var en helt annen virkelighet. Det var flere journalister i gata enn det var folk som bodde der. Alle var potensielle kilder og alt kom på trykk. Jeg forsto ingenting. Det var vanvittig skremmende.
Han husker spesielt VGs papirutgave dagen etter arrestasjonen. Der sto ett stort ord på forsiden: «TATT».
– Vi opplevde det som om pressen fungerte som anklager og bøddel. Det er en ufattelig kraft i tre T-er og én A. Da var det gjort, sa Bergstøl.
Jahr sa seg enig. Han mente forsiden bidro til å skape et mer «sympatisk» bilde av Jan Helge Andersen som tilsto, mens Viggo Kristiansen virket som et «monster» som nektet.
– Nysgjerrigheten rundt hvorvidt Viggo Kristiansen snakket sant, den fantes ikke, slo Jahr fast.
– Hvorfor gikk det så lang tid før pressen stilte kritiske spørsmål? Det skjedde ingenting før Bjørn Olav skrev boka, sa Trond Kristiansen.
Det har kommet mange beklagelser i etterkant av frikjennelsen. Familien har satt pris på dem som har kommet fra riksadvokaten, offentlige tjenestepersoner, redaktører og andre etter frifinnelsen. Men - det mangler fremdeles noen.
– Hva vi virkelig savner, er beklagelse fra enkelte personers karakteristikker, overskrifter og lederartikler som har vært forferdelig vonde. Ingen av dem har tatt kontakt med oss og gitt en unnskyldning uten forbehold. De vet hvem de er.
Tilbake på gutterommet
Viggo Kristiansen bor nå hjemme på gutterommet hos foreldrene i Kristiansand, hvor han gradvis forsøker å gjenoppta livet.
– Noen få venner har tatt opp kontakten. Han har tatt førerkort og ser på leiligheter. Han er merkverdig lik seg selv. Det er ingen bitterhet å spore noe sted. Han er knallhard i hodet, fortalte fetteren, som også understreket:
– Men han har ennå en erstatningsdom som formelt henger over ham. Så livet står fortsatt litt på vent.
Vil ha svenske tilstander
Deretter fulgte en innholdsrik debatt om det som kunne ha bidratt til at flere journalister kunne sett på Baneheia-saken med mer kritisk blikk.
I Sverige har journalistene rett på innsyn i bakgrunnsdokumentene for en straffesak. Slik er det ikke i Norge.
VG-journalist Ådne Husby Sandnes, TV 2-journalist Kenneth Fossheim og Marius Dietrichson som er leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen, mener myndighetene fortsatt har en vei å gå.
SVT-redaktør Nils Hanson lever i en helt annen virkelighet i Sverige.
De debatterte mot Tonje Vang som er lagmann ved Borgarting lagmannsrett, statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås og politiinspektør Tina Bjarkø Helleland i Oslo politidistrikt..
Fossheim og Sandnes mente blant annet at mediedekningen av Baneheia-saken kunne ha blitt mer balansert og kritisk framstilt dersom pressen hadde fått innsyn i dokumenter på et tidligere tidspunkt. De ønsker seg en bredere og lettere innsynsmulighet, som både større og mindre redaksjoner kan forholde seg til.
Problemstillingene kan ikke sies å ha blitt løst under debatten, men partene kunne imidlertid enes om viktigheten av en kritisk og årvåken presse, ikke minst overfor rettssystemet.
