Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse

SKUP 12-14. APRIL 2024

2024/04/12 16:00:00
Countdown placeholder
Nedtelling
Oseberg
FORRIGE JURYLEDER: Bernt Olufsen i kjent positur i Oseberg i Tønsberg mens han kunngjør hvem som vinner SKUP-prisen og SKUP-diplomene. Neste år er det Lars Helle som står på scenen.

Juryens kriterier for SKUP-prisen

Juryen vurderer de innsendte metoderapportene etter disse kriteriene når den arbeider med å kåre vinnere av SKUP-prisen.

•    NYHETSVERDI – At saken handler om forhold som ikke tidligere er kjent for offentligheten. At nyheten er oppsiktsvekkende og setter dagsorden. Nyhetsverdien kan referere seg til både lokale, nasjonale og internasjonale forhold.
•    NY METODE – At arbeidet inneholder elementer av ny journalistisk metode som kan inspirere andre eller benyttes i andre sammenhenger. At rapporten beskriver journalistiske grep som kolleger kan lære av.
•    KONSEKVENSER – At forholdene som avdekkes fører til konkret endring. At urett eller feil kan bli rettet, hvis dette er mulig.  Det er ikke en konsekvens i juryens forstand at saken får oppmerksomhet i form av debattinnlegg og spørsmål til politikere.
•    EGNE UNDERSØKELSER – At arbeidet består i selvstendige undersøkelser av de forhold som arbeidet omhandler, og ikke er basert på arbeid som andre medier eller eksterne kilder har utført.
•    ORIGINALITET – At arbeidet er basert på en egen idé, som andre ikke har utført tidligere. Hvis utgangspunktet er inspirert av andre bør det framgå av metoderapporten.
•    MOTSTAND – At arbeidet består i å bryte ned motstand fra maktutøvere eller krefter som ønsker å tildekke de forhold som søkes avdekket. At man ikke gir seg selv om arbeidet er tidkrevende, men holder i saken og finner nye veier til målet.
•    VESENTLIGHET – At saken handler om å avdekke kritiske samfunnsforhold eller urett som er begått mot enkeltperson eller grupper av mennesker. At man lever opp til medienes samfunnsrolle i et opplyst demokrati.
•    DOKUMENTASJON – At faktaopplysninger, påstander og kritikk som fremsettes ledsages av konkret dokumentasjon, og at denne er gjort tilgjengelig for allmennheten på en god måte.
•    KILDEKRITIKK – At det redegjøres for kildenes motivasjon og at det er stilt kritiske spørsmål til kildene. At arbeidet bygger på et bredt kildegrunnlag.
•    KILDEHÅNDTERING – At det er tatt hensyn til sårbare kilder, at saken i størst mulig grad baserer seg på åpne kilder, at det er utvist skjerpet aktsomhet ved bruk av anonyme kilder. At upublisert kildemateriale og anonyme kilder er tilstrekkelig beskyttet i henhold til vårt kildevern.
•    ETISKE PROBLEMSTILLINGER – At arbeidet er utført i samsvar med Vær Varsom-plakatens regler. At spørsmål som berøres av disse er gjennomdrøftet i redaksjonen. Etiske veivalg bør forklares i metoderapporten.
•    FORMIDLING – At saken er fremstilt på en måte som er lett forståelig for allmennheten. At saken er presentert på en måte som vekker interesse og engasjement. At det er benyttet gode presentasjonsgrep, visuelt eller innholdsmessig.
•    METODERAPPORTEN – At fremstillingen av journalistisk metode inneholder en beskrivelse av samtlige punkter som er nevnt ovenfor. At metoderapporten er holdt innenfor grensen på 20 sider og ikke inneholder vedlegg som burde framgå av selve rapporten. Vedlegg bør være begrenset til publisert materiale.

 

På forsiden nå