Det er nå mulig å levere inn årets metoderapporter til SKUP-prisen 2023. Fristen for å levere er mandag 16. januar 2023 kl. 12.00.
I videoforedraget under deler jurymedlemmene Janne Birgitte Prestvold (Fædrelandsvennen) og Kristine Holmelid (SUJO) sine tips for å fenge en kritisk jury.
Prestvold understreker at man ikke vinner noen pris utelukkende basert på metoderapporten.
– Men det er på bakgrunn i det som fremkommer i metoderapporten at vi gjør den første silingen av de som går videre fra første runde. Dette er søknaden din, det er med metoderapporten du melder deg på. Så den bør du ikke slenge sammen kvelden før fristen, sier Prestvold.
Webinar: Slik skriver du SKUP-rapport from UiB - Universitetet i Bergen on Vimeo.
Overordnet råd
Prestvold er juryveteran og har gått gjennom og vurdert 191 SKUP-rapporter de siste fem årene. Holmelid har vært med de to siste rundene.
De har særlig ett overordnet råd.
– Fortell om arbeidet ditt sånn at det kan være til nytte for andre, sier Prestvold.
Hun er tydelig på at små og mellomstore redaksjoner ikke skal frykte at deres prosjekter er mindre gode enn de store redaksjonene sine og understreker at det kan være mye kreativ metode i bruk i mindre redaksjoner.
– Lær av de beste. Jeg vil absolutt anbefale å skumme gjennom noen rapporter før du går i gang med din egen, sier Prestvold.
Holmelid minner om at det også er to viktige formelle krav når man skrive metoderapport. Det ene er at metoderapporten skal være på maks 20 sider.
– Ikke tøy strikken. Lever 20 sider. Det er også viktig at det man leverer er publisert i 2022.
Dette er SKUP-kriteriene
Det er SKUP-kriteriene som ligger til grunn for juryens vurdering av hvem som vinner SKUP-prisen. Kriteriene er:
- Nyhetsverdi
- Ny metode
- Konsekvens
- Egne undersøkelser
- Originalitet
- Motstand
- Vesentlighet
- Dokumentasjon
- Kildekritikk
- Kildehåndtering
- Etiske problemstillinger
- Formidling
- Metoderapport
På denne siden kan du lese hva som ligger i hvert av kriteriene.
Prestvold understreker at et prosjekt ikke må ha fått nasjonale eller internasjonale konsekvenser for å treffe på kriteriene "nyhetsverdi” og “konsekvenser”.
– Det kan like gjerne være at det har fått store konsekvenser og har nyhetsverdi i det nedslagsfeltet en mindre redaksjon arbeider i. Det samme gjelder konsekvenser. Det blir vurdert på linje med nasjonale konsekvenser.
En misforståelse er at konsekvens-kriteriet handler om hvorvidt en sak har fått oppmerksomhet i form av debattinnlegg og spørsmål i Stortinget.
– Forholdene som er avdekket skal ha ført til en konkret endring, forklarer Prestvold.
SKUP-prisen er en metodepris, og juryen legger særlig vekt på bruk av nye metoder.
– Vi ser at det ikke alltid er like å komme opp med helt nye metoder, men det er viktig å vise hvordan du har brukt metodene. Kreativitet i metodebruken, det ser vi etter.
Juryen lar seg ikke lure, og det er ikke noe poeng å forsøke å skjule at man har basert mye av arbeidet på andres undersøkelser.
Dette bør rapporten inneholde
Prestvold og Holmelid har laget denne listen over hva en en metoderapport bør inneholde:
- Innsendere
- Tittel på arbeidet
- Slik kom arbeidet i gang
- Metode
- Etikk
- Spesielle erfaringer
- Motstand
- Organisering av arbeidet
- Dette er nytt
- Konsekvenser
- Vedlegg
– Metoderapporten skal være en arbeidsbeskrivelse og en refleksjon. Ikke fall for fristelsen å greie ut om sakene i det vide og det brede, for vi leser jo sakene. Hvis selve rapporten er en gjenfortelling av sakene, så møter du ikke kravene til hva rapporten skal være, sier Prestvold.
Metoderapportene blir publisert i sin helhet på SKUP sine nettsider. Det innebærer at innsender er juridisk og etisk ansvarlig for innholdet i rapportene.
– Det er viktig å være oppmerksomme på følgende av det. Vær spesielt oppmerksom på bruk av opplysninger som dere tidligere ikke har brukt i sakene. Tenk også på merbelastningen en omtale i en metoderapport kan ha for dem som er omtalt og deres nærmeste, forklarer Holmelid.
Sjekkliste
De to jurymedlemmene har også utarbeidet en sjekkliste for hva man bør tenke over:
- Hvordan møter ditt arbeid kriteriene for prisen?
- Beskriv hvordan dere har jobbet og hvorfor dere har jobbet på denne måten - ikke hva sakene handler om. Juryen leser, ser og hører sakene.
- Hva kan andre lære?
- Nøkternhet er også en verdi.
- Nye triks og grep er absolutt verdt å fremheve.
Prestvold anbefaler å velge seg en tydelig struktur for hvordan man vil bygge opp sin rapport. En måte er å fokusere på ulike faser i prosjektet. En annen er å la rapporten drives av hypoteser.
– Poenget er at du skal fortelle juryen hvordan og hvorfor ditt arbeid skiller seg ut.
Juryens metode
Holmelid forklarer at juryens arbeid starter med at de syv jurymedlemmene leser alle de innsendte rapportene. På sitt første møte grovsiler de ut fra de rapportene de tror ikke vil nå en finalerunde.
Deretter deler juryen de resterende rapportene i to bunker. Halve juryen leser den ene bunken, mens den andre halve leser den andre. Så bytter de bunker. I denne runden går juryen også gjennom alle sakene, inkludert bøker, podcaster og dokumentarserier, tilhørende metoderapportene.
– Så sitter vi igjen til siste og avgjørende møte med 8-10 kandidater. De går vi grundig gjennom. Så poenggir vi etter en skala på hvert eneste av SKUP-kriteriene. Vi skreller løken ned til kjernen, og til slutt bestemmer vi oss, sier Holmelid.
